Kjære forfattere
La det være sagt med en gang: Forfatteres andel av bokkrona er for liten!
De siste ukene har royalty på billigboka og minstevederlag for strømming blitt gjenstand for debatt. Det er bra.
Forfatterforeningen jobber for bedre avtaler på alle områder, og for at alle skjønnlitterære forfattere skal ha like gode vilkår, slik det også er nedfelt i foreningens vedtekter:
§ 3: Ved inngåelse av avtaler og ved utadvendt virksomhet som angår forfatternes faglige eller økonomiske kår, skal foreningen så vidt mulig ivareta alle norske forfatteres interesser.
Så når direktør for Storytel, Håkon Havik, for litt siden uttalte til avisa Klassekampen at han trodde minstevederlaget på 10 kroner for lytting i abonnementstjenesten kun gjaldt for Forfatterforeningens medlemmer, så er det hans versjon. Forfatterforeningen jobber for kollektive avtaler. Det betyr at de avtalevilkårene som inngås skal gjelde for alle skjønnlitterære forfattere i Norge. Forfattere skal ikke forskjellsbehandles ut i fra medlemskap i Forfatterforeningen.
I dag mangler vi en kollektiv avtale på lydbokstrømming i abonnementstjenestene. Forfatterforeningen initierte i 2016 forhandlinger om en slik avtale, men Forleggerforeningen og Forfatterforeningen oppnådde ikke enighet om vilkårene. Forleggerforeningen mente blant annet at markedet var umodent og at det var nødvendig å vente for å se an utviklinga, så etter lengre tids forhandlinger med Forleggerforeningen, gikk derfor Forfatterforeningen i gang med å føre samtaler med enkeltforlag om avtaler mellom forlag og forfatter. Forfatterforeningen kom da til enighet om noen vilkår for strømming av lydbøker hos Storytel og Fabel. Et viktig element i avtalen var at forfatterne skulle være sikra et minstevederlag på ti kroner per lytting i tjenesten. Minstevederlaget er helt essensielt i denne avtalen. Men i det siste har det kommet frem at strømmetjenesten Storytel har operert med både ulike kontraktsformuleringer og ulik royaltyberegning og ulikt minstevederlag. Flere forfattere har fått under ti kroner per lytting. I en kollektiv avtale mener vi at 10 kroner per lytting på sikt er et for lavt honorar, at det i dag finnes forfattere som til og med får under 10 kroner per lytting er uholdbart. Forfatterforeningen forventer og krever at det ryddes opp i denne delen av bokbransjen.
I mai hadde Forfatterforeningen et møte med Forleggerforeningen for å diskutere en gjennomgang av avtaleverket. Forfatterforeningen vil i den videre gjennomgangen prioritere arbeidet med en kollektiv avtale for lydbokstrømming – noe Forleggerforeningen også har uttrykt et ønske om. I tillegg ønsker vi en reforhandling av billigbokavtalen. Når det gjelder billigboka, har leder i Forleggerforeningen, Kristenn Einarsson, uttrykt at høyere royalty på billigboka, vil måtte gi lavere royalty på førsteutgaven. Oftere og oftere møtes utspill om høyere royalty med at det umulig lar seg gjøre fordi bokomsetningen faller. Men når sekundærbruk av litteratur øker, og vi krever høyere betaling for denne, være seg tilgjengeliggjøring av tekst eller lydbok i andre format eller på andre plattformer, eller opplesninger og opptredener, ja da blir vi ofte møtt med at disse inntektene må ses på som ekstrainntekter, en slags bonus, reklame for boka, synliggjøring av forfatterskap! Vi blir møtt med stoppskiltet både der omsetningen går ned, og der den går opp. Det kan vi ikke godta.
Dessverre er det sånn at de aller fleste forfattere kjenner seg igjen i det Erlend Loe sa i et avisintervju i Aftenposten denne måneden, da han snakket om at han hadde gitt opp å leve av bøkene alene.
Forfatterforeningen skal møte Forleggerforeningen over sommeren. Internt er vi i full gang med å diskutere strategi, modeller og innhold. Vi prioriterer som nevnt kollektiv avtale for lydbokstrømming, deretter er det naturlig å gå til billigboka. Det er, som Tore Renberg, som har fronta bedre royalty på billigbok, sier vanskelig å finne noen begrunnelse for at royaltysatsen på en billigbok skal være halvparten av royaltysatsen på en førsteutgave påmeldt innkjøpsordningen. Både billigboka og strømming er gjenbruk av titler, og begge deler opplever vekst. Jeg vil samtidig understreke at like viktig som at forfatterne må ha en anstendig rettmessig andel, er det å ha kollektive avtaler. Kollektive avtaler sikrer likebehandling av alle forfattere uansett om de er kjente eller ukjente, nye forfattere eller gamle forfattere.
Avslutningsvis vil jeg oppfordre til ikke å skrive under en avtale på disse områdene dersom du er usikker – ta heller kontakt med oss først!