Torsdag tok mange frilansere seg råd til å støtte opp under Frilanskonferansen; et samarbeid mellom blant andre Norsk Kritikerlag, DnF og NFF. Også mange av DnFs medlemmer tjener til forfatterskapet som frilansere av for eksempel litteraturkritikk og essayskriving. Lars Aarønæs viste midlertid nedslående tall om hvor mye man faktisk kan tjene som frilanser i norge: En norsk snittlønn er i 2014 480000 NOK. Frilansere, hevder Aarønæs, tjener fra 80 000 NOK. Noen få profilerte frilansere er oppe i en årslønn på 700 000 NOK. Mens norsk personinntekt har økt med 266% siden 1989, ligger frilanssatsene fortsatt på det samme nivået som 1989. Dette, hevder flere av de som innleder under konferansen, gjør mediesektoren til den av sektorene hvor klasseskillet står sterkets.
«Vi er kulturarbeidere, ikke kapitalister» (Lars Aarønæs)
En av de som hevder dette er Åsa Linderborg, redaktør i Aftonbladet. Hun mener at frilansere står i fare for å bli overdrevent ydmyke.
– Frilansere har ikke råd til å gå til tannlegen, og har sine tenner kappet av eller trekt, forteller hun. Effektene går ikke bare på helsen løs, det kan også virke inn på frilanserens integritet:
Frilansere blir nervøse hvis redaktøren ikke holder kontakten. Mange frykter å bli refuserte. Frilanseren kan gå på akkord med egen integritet, sier Lindeborg. Men peker også på frilanserens styre: Hun graver gullet selv.
«Frilanssituasjonen i Norge i 2014: Massakre eller revolusjon» (Kjetil Stormark)