Du ønsket selv å bli kulturminister – hvorfor?
Fordi jeg mener det er den viktigste jobben i regjeringen etter statsministeren. For Venstre var det viktig å gjøre regjeringen grønnere, rausere og mer sosialliberal. Jeg tror at kulturministerjobben gir meg mulighet for å klare det?
Hva liker du å lese?
Jeg liker både krim, historiske romaner og samtidsromaner, og jeg er storkonsument av norsk krim som lydbøker. Jeg elsker alt fra Levi Henriksen, Britt Bildøen og Anne B. Ragde, og jeg nyter britiske C.J. Sansom sine historiske romaner.
Vil du ta en ny vurdering av oppnevningsretten, der staten nå kan overprøve kunstnerorganisasjonene?
Jeg er opptatt av at vi lager ordninger som sprer makt, og som også sikrer faglighet. Dette er viktig for hele kulturfeltet. Vi skal spre makt fordi vi skal ha kvalitet, og vi skal sørge for at de som fatter vedtakene har innsikt i de kunstneriske og kulturpolitiske følgene vedtakene får. Nå skal jeg bruke tiden fremover til å konkludere om hva som er den beste løsningen fremover.
Åndsverkloven er tradisjonelt et lovverk som skal verne kunstnerne samtidig som samfunnet (da særlig representert ved forskning og undervisning og brukere med særskilte behov) sikres tilgang til åndsverk og kunstneriske fremføringer. I forslaget til ny § 1 foreslås investorer vernet på linje med opphavsmenn og utøvende kunstnere. Støtter du denne delen av forslaget?
Denne saken ble lagt frem av en annen statsråd, og ligger nå i Stortinget. Jeg avventer behandlingen der.
Sist vår ble forslaget til ny § 71 trukket i sin helhet av Regjeringen. Forslaget skapte ramaskrik blant hele kunstnerpopulasjonen fordi den nye bestemmelsen ble tolket til å gå betydelig lengre enn å lovfeste den såkalte ulovfestede presumpsjonsregelen om overgang av opphavsrett i ansettelsesforhold. Er dette fortsatt en bestemmelse som ikke vil bli fremmet?
Her blir det samme svar som på forrige spørsmål. Denne saken ble lagt frem av en annen statsråd, og ligger nå i Stortinget. Jeg avventer behandlingen der.
«Utrede varigheten av opphavsrettens vernetid for bruk i lys av våre internasjonale forpliktelser,» står det i Regjeringsplattformen. Kan du si noe mer konkret om hva det betyr?
I dag har kunstnere opphavsrett til et verk i 70 år etter at det først ble offentliggjort. Det vil si at man selv har råderett over verket og kan bestemme om det kan brukes av andre, på hvilken måte og hva det skal koste. Det fungerer stort sett fint, men vi kan noen ganger oppleve at noen er så restriktive i forvaltningen av åndsverk at de nærmest tar åndsverkene bort fra publikum. Jeg er opptatt av at kunstnere må få bestemme over egne verk, men når en kunstners barn, barnebarn og oldebarn i praksis hindrer at publikum får tilgang til verkene, mener jeg det er en kunstpolitisk utfordring.
Det handler ikke om at kunstnerne ikke skal ha inntekter, men om hvordan du skal bruke og utvikle kunsten sånn at den henger med i nye generasjoner.
Regjeringen vil også vurdere om produksjoner der NRK eier opphavsretten, skal gjøres digitalt tilgjengelig under en fribrukslisens som gjør at andre kan bruke verkene fritt.
Vi mener også at en institusjon som NRK, som er finansiert av fellesskapet, i størst mulig grad bør gjøre innholdet sitt tilgjengelig. Det må selvfølgelig gjøres innenfor de rammene som blant annet åndsverkloven setter.
«Regjeringen vil videreføre fastprisordningen for bøker, men vurdere hvordan konkurransen i bokmarkedet kan bedres,» heter det. Kan du si noe mer konkret om hva du tenker rundt dette? Hvordan skal konkurransen bedres?
Fastprisordningen har tjent nordmenn og norsk litteratur godt, men den må stadig utvikles for å sørge for at den fungerer godt fremover.
Dagens kollektive avtaleverk er muliggjort gjennom en unntaksforskrift til konkurranseloven, og er under gjentatt press fra Konkurransetilsynet og Eftas overvåkningsorgan ESA. Hvordan vil du sikre fastprisen?
Jeg ser ikke vår avtale som truet.
Forfatterforeningen er opptatt av synliggjøring av det litterære mangfoldet. I dag er litteraturabonnement en del av bokavtalen, og litteraturabonnementene sikrer at lesere i hele landet blir presentert for et langt bredere utvalg titler enn de ellers ville ha fått. Hvis bokavtalen ryker under trykk fra ESA, hvordan kan vi sikre litteraturabonnementene?
Jeg ser ikke vår avtale som truet.
I regjeringserklæringen heter det at regjeringen vil «satse på folke- og skolebibliotekene, blant annet gjennom å styrke arbeidet med digitale plattformer og nye modeller for drift av bibliotek.» Hva betyr dette i praksis?
Jeg tenker det er viktig å bryte ned skillene mellom skolebibliotek, folkebibliotek og fagbibliotek. Vi må også se på nye former, slik Venstre gjorde med bibliotekmeldinga i Oslo. Og vi vil synes at fagfolk er viktigst i fremtidas bibliotek.
Nasjonalbibliotekets Bokhylla.no har gjort over 250 000 bøker av den norske kulturarven tilgjengelig for den norske befolkningen. Dette er helt unikt i verdenssammenheng og med formidling fra bibliotekarer er det et eksempel på hvordan man skaper levende boksamlinger.
Samtidig kan informasjonssamfunnet medføre at det kan oppstå et klasseskille mellom hvem som klarer å finne frem i informasjonsflyten og ikke. Bibliotekene har en viktig rolle som veiledere og møteplasser med kompetanse på å skille viktig fra uviktig, og riktig fra galt. Det ligger mange spennende muligheter i døgnåpne bibliotek og egne ungdomsbibliotek, samtidig som jeg mener at samarbeid hvor fagboksamlinger, akademiske bibliotek og andre, private bibliotek går enda mer i dialog med folkebibliotekene vil være givende.
Hvilke tanker gjør du deg (som kulturminister og «som generalforsamling») om NRK som en av våre fremste kulturformidlere?
Allmennkringkastingen har en viktigere rolle i dagens medie/info-styrte samfunn enn tidligere. I dag lever vi med «fake news» og en virkelighet der vi er konstant omgitt av nyheter og kilder til informasjon. Det er lett å tenke at mengden speiler et mangfold, men slik er det ikke nødvendigvis. Vi trenger i større grad enn noen gang tidligere en allmennkringkaster som sikrer et mangfold med plass også til det som ikke når opp markedsmessig. En allmennkringkaster har en viktig rolle på vegne av oss alle til å sikre at også dette får en stemme. En allmennkringkaster har dessuten en viktig samfunnsfunksjon som en troverdig kilde, som styres etter redaktørplakaten.