Se debatten her:
https://www.facebook.com/kunstnernettverket/videos/720721278372496/
Medvirkende
Ordstyrer: Veslemøy Østrem
Frida Blomgren, statssekretær, (V)
Anette Trettebergstuen, stortingsrepresentant, (AP)
Arne Thomassen (H), sentralstyremedlem og fylkesleder Aust-Agder Høyre og ordfører i Lillesand kommune
Freddy André Øvstegård, stortingsrepresentant, (SV)
Åslaug Sem Jacobsen, stortingsrepresentant, (SP)
Geir Toskedal, stortingsrepresentant, (Krf)
Dette innlegget holdt Heidi Marie Kriznik under debatten, der partirepresentantene lovte lønnsvekst i kunstnerstipendene, flere stipendhjemler og bedre sosiale rettigheter til kunstnerne:
Hei! Jeg heter Heidi Marie Kriznik, og er leder i Den norske Forfatterforening, og jeg vil, på vegne av Kunstnernettverket, bringe inn det nasjonale perspektivet i vår debatt – gjennom to hovedpunkter: arbeidsstipender og oppnevningsretten.
Nummer 1: arbeidsstipender. Tid og en viss økonomisk trygghet er forutsetninger for at kunstnerne kan skape kunst som kan forandre tenkemåter, eller stride mot etablerte normer. Arbeidsstipender er et effektivt redskap for å oppnå nettopp dette. I 1963 lå et arbeidsstipend på 82 % av et normalårsverk, i 2014 var det nede på 40 % av en gjennomsnittlig heltids årsinntekt i Norge. Som motreaksjon på dette utarbeida de visuelle kunstnerorganisasjonene våren 2015 en treårig lønnsreform for kunstnerstipendene. Og den fikk vi – gjennom et fantastisk lagarbeid med alle 19 kunstnerorganisasjonene i Kunstnernettverket og ved at Regjeringspartiene Høyre og Frp og samarbeidspartiene Venstre og KrF forhandlet seg frem til satsningen, at Trine Skei Grande (V), Geir Jørgen Bekkevold (Krf) og Anette Trettebergstuen (A) fremmet et representantforslag hvor de understreka at «gode rammevilkår for, og offentlig støtte til, kunst og kultur er en viktig investering i ny og annerledes tenkning som utvikler og beriker samfunnet vårt». De tre partiene ønska en kunstnerøkonomireform. Og nå har stipendene nådd 50 prosent av en gjennomsnittlig norsk heltidslønn. Så nå må nivået sikres, og derfor har Kunstnernettverket bedt om, i innspill, blant annet til Kunstnermeldingen, at kunstnerstipendene må knyttes til statlig lønnsvekst. Kunstnernettverket har også spilt inn at det må etableres 100 nye stipendhjemler. Stipender er et knapphetsgode. Arbeidsstipender er avgjørende for langsiktig utvikling av kunst i Norge.
Nummer 2: Oppnevningsretten. Prinsippet om armlengdes avstand i kulturpolitikken innebærer at den kunstfaglige vurderingen skal gjøres av et organ som er på armlengdes avstand fra politiske myndigheter. Men i utkastet til statsbudsjettet for 2018, dukka det opp et avsnitt som bryter med dette prinsippet: Et departementsoppnevnt utvalg skulle oppnevne. stipendkomiteer, ikke kunstnerorganisasjonene. Og seinere den høsten, i et skriv fra Kulturdepartementet, kom det flere forslag, som at stipendkomiteer skulle slås sammen. Kunstnernettverket sto samla i kampen mot disse endringene, og da Trine Skei Grande tok over som kulturminister på nyåret i fjor, stilte hun disse omstridte endringene i bero, men forespeila oss at stipendforvaltningen ville bli behandla i den kommende kunstnermeldingen. Det gjør at vi er ekstra spente på denne meldinga. Kunstnerne har tillit til dagens ordning, tillit til sammensetningen av stipendkomiteene og tillit til de kunstfaglige vurderingene som gjøres i disse spesialiserte stipendkomiteene. Modellen vi har i dag sikrer legitimitet gjennom bred rekruttering av ulike kunstsyn, mangfold i kunstneriske praksiser, uttrykk og sjangre. Et departementsutnevnt utvalg på fem personer kan på ingen måte sikre den kunstfaglige kompetansen på den måten det gjøres i dag! Reell innflytelse må ikke flyttes fra demokratiske prosesser i kunstnerorganisasjonene til et lite utvalg oppnevnt av departementet. Kunstnernettverket sier nei til avdemokratisering og maktkonsentrasjon i kunstnerpolitikken! Jeg ser frem til å høre hvordan politikerne vil sikre den langsiktige utviklinga av kunstnerskap, og hvordan legge til rette for en bedre kunstnerøkonomi. Takk for meg!