Leser «hva som helst som gjør meg forundret»

Geir Angell Øygarden (55) – nytt medlem i Den norske Forfatterforening – leser «hva som helst som gjør meg forundret og som gir meg et ekstra liv utover det jeg har fått meg tildelt.»

Foto: Christina Ottosson Øygarden

– Hvorfor ville du bli forfatter?

– 1) For å finne ut av ting (noe jeg fortsatt ikke har). 2) Alminnelig ærgjerrighet (jfr. dødssynd nummer 1. og 2. på Pave Gregors liste, se også nummer 7. Forsøker å kompensere med den katolske kirkens himmelske dyd nummer 5., 6. og 7.).

– Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?

– Fordi den er ordløs og lydløs er dansen den reneste kunstformen, liksom malerkunsten, men i motsetning til maleriet er dansen levende. Også musikkunsten kan være levende og ordløs, men ikke lydløs uten å slutte å være musikk. Da jeg innså jeg maler like godt som jeg danser og spiller blokkfløyte, gjenstod det bare å forsøke å skrive.

– Hvilke forfatter har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?

– Yukio Mishima, Dino Buzzati, Ernst Jünger, Allan Bloom, Lawrence Durrell, Curzio Malaparte, Heinrich von Kleist, Tennessee Williams, Isak Dinesen, for å i hvert fall nevne noen jeg liker. Hva de har hatt med mitt forfatterskap å gjøre kan man jo alltids lure på.

– Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?

– Ikke

– Hvilket forhold har du til å stryke tekst?

– Liker det ikke dårlig, men har blitt mer pragmatisk med årene.

– Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?

– Tenner et telys under en skål med duftvoks og leser det jeg skrev i går, lytter til ambient musikk og lurer på om det er tid for lunsj.

– Leser du andre forfattere når du skriver?

– Har aldri sett sammenhengen mellom å lese og skrive. Enten jeg skriver eller ikke ei, begynner jeg morgenen med å lese. Hva jeg leser har ingenting med hva jeg skriver å gjøre. For meg er og forblir de inkommensurable verdener.

– Hva liker du å lese?

– Hva som helst som gjør meg forundret og som gir meg et ekstra liv utover det jeg har fått meg tildelt.

Hva synes du om norsk litteraturpolitikk?

– Vet ikke mer om norsk litteraturpolitikk enn om myggen summer gjennom snabelen eller anus, for å knytte an til Aristofanes klassiske problemstilling.

– Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?

– Ingen forventninger, men mange store forhåpninger.