Linn Strømsborg (1986) var en av de første aktive "skjønnlitterære" (biografisk-lyriske) bloggerne i Norge. Strekhjerte var – og er fortsatt en populær blogg, men nå bare en av flere som Strømsborg skriver. Stilen er kanskje mellom det assosiative og essayistiske, analytiske og det poetiske, og kjennetegnet av kortprosa-oppsett, av ærlighet. Musikalsk sans. Både fengende og pop, og klok og forholdende til tradisjoner. Hun har ikke holdt tilbake for å framheve sine favoritter. Av alle hun synes er gode, hvem synes Strømsborg er best?
– Som bokhandler gjennom mange år, har du hatt rikelig tilgang til samtidslitteraturen, og virker ikke å ha vært hemmelig om dine litterære (og musikalske) forbilder. Har jeg sett rett, hvis Johan Harstad, Simon Stranger, Frode Grytten, Nicolai Houm, Karl Ove Knausgård, Ingvild Rishøi, Linda Klakken er blant forbildene?
– Ja, alle de! Og mange flere! Å jobbe i bokhandel var gull for oversikten over og tilgangen til samtidslitteratur, og hoveddelen av jobben gikk ut på formidling. Å snakke om de bøkene man liker, som man vil at alle skal lese.
– Og at du, i det siste har dratt fram utenlandske forfattere som Helle Helle, Anna Gavalda, Karen Thompson Walker?
– Like mye de, som de norske hele tida. Av personlige utenlandske favoritter, så rager jo Jakob Ejersbo enormt høyt med sin Nordkraft og sin Afrika-trilogi. Nordkraft er nok den romanen jeg har lest flest ganger. Aschehoug har oversatt ham til norsk, et utrolig forfatterskap som er sørgelig undervurdert her hjemme. Det er kanskje det jeg savner mest ved bokhandeljobben, å kunne pushe Ejersbo på folket.
– I filialer med vindusutstillinger og anbefalingslister, har du bidratt. Hva har du sett at slike anbefalinger og utstillinger har betydd for salg av bøker?
– Det betyr masse! Jeg merka i hvert fall at det jeg, vi, brant for i mine butikker, solgte bedre enn andre steder i landet.
– Hvor viktig er bokhandleren, tenker du, for forfatteren?
– 20 bøker fra eller til i én bokhandel, har kanskje ikke så mye å si for en forfatter, men man skal ikke kimse av en anbefaling fra en bokhandler eller bibliotekar. Anbefalinger er akkurat som rykter – de sprer seg som ild i tørt gress hvis man er riktig heldig eller finner en bokhandler som roper høyt. Jeg var en sånn en som ropte høyt. Skamløs anbefaling av egne favoritter, hver dag.
– Nå jobber du for Flamme Forlag, og har sluttet som bokhandler. Hva er ditt forhold til bokhandlere nå?
– Nå ser jeg på dem som samarbeidspartnere i jobben min i Flamme, fordi jeg markedsfører bøkene, presenterer dem for bokhandlerne, som igjen skal lese dem, selge dem, utstille dem. Et luksusproblem jeg har når jeg drar rundt på bokhandelbesøk er at jeg alltid føler for å redde bøker fra billighaugene, hvis jeg ser noe jeg liker eller har lyst på, så kjøper jeg det alltid med meg – og det blir mange bokhandelbesøk i jobben min.
– Hvem har betydd noe for deg som skrivende?
– Pedro Carmona-Alvarez, Nils-Øivind Haagensen, Ruth Lillegraven, Lars Saabye, Linda Klakken, Johan Harstad og sikkert hundrevis av andre skrivende folk som jeg har lest igjen og igjen, streka under, revet ut sider av og hengt opp på veggen, sitert igjen og igjen, hamra orda inn i hukommelsen og dagbøkene mine, strekt meg etter å etterligne, etter å bli like god som.
– Hvilke bøker vil du dra fram, som viktige, for at du selv ble forfatter?
– Møt meg, møt meg, møt meg av Haagensen, dikta og essayene til Pedro, Beatles av Saabye, Store, stygge dikt av Lillegraven, alle de bøkene av folka jeg nevnte i spørsmålet over – av de samme grunnene jeg nevnte over.
– Hva er en forfatter, synes du?
– En forfatter er den som skriver noe som kan oppfattes som viktig, som forandrende på den som leser, som kan vekke gjenkjennelse eller forståelse – glede eller sorg.
– Hva synes du er god tekst?
– Det finnes så mange typer gode tekster, men felles for alle jeg ser på som gode er kanskje at de engasjerer noe i meg. At jeg finner den gjenkjennelsen eller forståelsen, at jeg lærer noe nytt eller husker noe gammelt. En god tekst kan være alt fra en tekst man glemmer at man leser fordi man forsvinner inn i den, til en tekst som hele tida får deg til å tenke på skriving – og til å klø etter å finne fram dine egne ord for å kopiere eller svare eller prøve å få til noe liknende. Stephen King skriver gode tekster jeg vil forsvinne inn i, Pedro Carmona-Alvarez og Linda Klakken skriver tekster som får meg til å ville skrive mer – begge deler er gode tekster, men i hver sin del av det store rommet der skrivinga bor.
– Hva har blogging betydd for deg som skrivende?
– Veldig mye mer enn jeg egentlig trodde da jeg begynte å blogge. Det som begynte som en dagbok ble etter hvert en skriveøvelse, en arena for å teste ting, for å nå folk med orda mine, et sted å bli kjent med andre skribenter og øve på å skrive sånn jeg skriver nå, og da.
– Hva går jobben din for Flamme ut på?
– Jeg er markedskoordinator, så nå jobber jeg med å formidle og markedsføre bøkene Flamme gir ut (ikke mine egne). På en måte det samme jeg gjorde i bokhandel, bare at vi jobber mot presse, bokhandel og bibliotek.
– Hva skriver du på?
– Jeg prøver å skrive ny roman.
– Hvordan gjør du det?
– Ja, si det. Jeg driver vel og famler meg fram med et par skrivedager i uka, noen går bra og noen går dårlig, men det begynner å bli på tide å børste støv av Hjemmelekser og Mamma, kone, slave nå, for å lese noe som får meg til å ville gjøre noe eget – på ordentlig, ikke være redd, ikke være avventende. For som Pedro sier, Jeg må skrive, for hvis ikke så er jeg en feiging og det kan man fort bli om man bare venter og venter.