Biblioteket er i fokus som aldri før. Mens vi har fokusert på folkebiblioteket i oppløpet til den nye bibliotekmeldinga, som nå er bebudet 27. mars., overgår nå avisene hverandre med kjendisintervjuer om deres forhold til biblioteket. Dagbladet ber leserne delta i kåringen om landets beste folkebibliotek Anne Hustad, leder for Norsk Bibliotekforening, avviser ryktene om at bibliotekbøker skal stues vekk, og har fått sine forventninger til en ny biblioteksreform økt betraktelig etter et møte med Giske 5. februar.
Det Anne Hustad er spesielt fornøyd med, er at Giske har lovet å styrke det ytterste leddet i biblioteket, altså det som er rettet mot brukeren. Ikke minst i form av tilrettelagte internettjenester, som hun mener vil styrke bibliotekarenes mulighet til å formidle litteratur.
– I Dagsavisens intervju med deg går det tydelig fram at det er Danmark som er modellen?
– Ja, det er mye positivt som skjer i Danmark. Men så har de da også et mye større biblioteksbudsjett. Jeg har en statistikk her som viser at det danske folkebiblioteket har minst tre ganger så mange ansattesom det norske og nesten bruker det firedobbelte på medieutgifter – altså bøker, tidsskrifter, aviser, lydbøker, film og musikk. Så har de da også dobbelt så mye utlån. Finnene har forøvrig tre ganger så høyt utlån!
– Hva skyldes det?
– Om du tar folkebiblioteket i København, så har de endret inngangspartiet og gjort det mer åpent. Det er fremdeles rikt på bøker, men det som først møter en, er en stor sal med scene og datamaskiner der en kan søke etter litteratur. Denne åpenheten har nok mye å si.
– Og det har ikke gått på bekostning av bøkene? Det mumles endel fra folk som frykter at de nå stues vekk?
– Liv Sæteren, som er leder for biblioteket i Oslo, vil fremdeles ha masse bøker. Samtidig er hun opptatt av møtestedet. Jeg er ikke redd for at bøkene forsvinner. Det er mer snakk om en omstrukturering.
-Tilbake til de nordiske bibliotekene, som alle kan vise til bedre tall og drift. Er det virkelig den fysiske utformingen som gir uttelling når utlånene er så mye større?
– Det er vanskelig å si. Vi vet jo ikke hva som har skjedd, men når vi ser på alle filialene som er lagt ned i Norge, henger det sammen med at de ikke har modernisert seg og tilpasset seg blant annet ungdomt. En er nødt til å følge med i tiden, skal en skape aktivitet.
– Diskuterte du gjenåpning av disse filialene med Giske?
– Nå vil alle større sentra fremdeles ha sitt folkebibliotek, det er på de mindre stedene filialer er nedlagt. Tidene har forandret seg, og jeg tror vi må se på andre møteplasser i stedet for gjenåpning av de gamle filialene. Kulturen med hvor folk pleide å møtes er ikke lenger den samme, og derfor kan vi tenke oss at biblioteket på mindre steder kan gjenoppstå et annet sted, for eksempel på skoler eller som en del av de kommunale tjenester. Det viktige nå er at regjeringen tar et grep for å omstrukturere biblioteket.
– Det blir med andre ord en reform, dette – det vil merkes?
– Ja absolutt. Især fordi det ytterste leddet som sagt skal styrkes.