Maner til ny pocket-aksjon

Les Klassekampens sak i sin helhet her: https://www.klassekampen.no/article/20190603/ARTICLE/190609992 BAKGRUNN: Dagens billigbok-avtale ble vedtatt i 2008. Den innebærer en flat sats på 10 prosent av salgssummen…

unnamed
  • Les Klassekampens sak i sin helhet her: https://www.klassekampen.no/article/20190603/ARTICLE/190609992

BAKGRUNN:

Dagens billigbok-avtale ble vedtatt i 2008. Den innebærer en flat sats på 10 prosent av salgssummen per pocketbok til og med 15.000 solgte, og 12,5 prosent på solgte bok nummer 15.001 og utover. Før dette ble det operert med en gradert skala, som økte jo flere bøker forfatteren solgte. Skalaen startet med 5 prosent opp til 5000 salg, 7,5 prosent for bok 5001 til 8000, 10 prosent for bok 8001 til 15.000 og 12,5 prosent på solgte bok nummer 15.001 og utover. Pocketbøker er en av få bokgrupper som hadde vekst i 2018. Forleggerforeningens bransjestatistikk viser at ­nettoomsetningen av pocket økte med 1,1 prosent i fjor.

Forrige uke sendte forfatteren en e-post til Cappelen Damm med beskjed om at han ikke kommer til å signere billigbok-kontrakt for sin ­neste roman, «Ingen tid å ­miste», som kommer i august. Begrunnelsen er royalty-­vilkårene, som Renberg ­mener er urimelige.

– Som forfatter får jeg 20 prosent royalty på hardback, men når boka kommer i pocket, synker andelen til 10 prosent. Jeg klarer ikke finne et eneste godt argument for at det skal være rettferdig, sier Renberg, som for ett år siden fulgte etter sin redaktør Kari Joynt fra Oktober til Cappelen Damm.

Tine Kjær, forlagsdirektør i Cappelen Damm, sier de ikke får gjort noe med den saken, da vi har en kollektiv avtale vi må forholde oss til. Kommer det en ny avtale, vil vi selvfølgelig benytte den. Hun ønsker ikke å kommentere pocketbetingelsene. 

Leder i Den norske Forfatterforening (DnF) Heidi Marie Kriznik synes det er veldig bra at Renberg går i front for å øke satsen for pocketbøker.

– Vi har lenge snakket om at billigbok-avtalen er for ­dårlig. Nylig hadde vi et møte med Forleggerforeningen hvor vi ga uttrykk for at vi ­ønsker å gå gjennom avtaleverket og forhandle på flere avtaler, sier Kriznik til KK.

– Jeg har møtt forleggere som også sier det samme, at andelen forfatteren sitter igjen med er for liten. Jeg mener, som Renberg, at det ikke finnes noen begrunnelse for at royaltysatsen på en ­billigbok skal være halv­parten av royaltysatsen på en førsteutgave påmeldt innkjøpsordningen, sier Kriznik til Klassekampen.

Men aller først prioriteres det å få på plass en kollektiv avtale for lydbokstrømming.

– Klassekampen har jo i ­flere oppslag vist hvordan ­forfattere får ulike kontrakter når de legger ut boka i Storytel. Det må ryddes opp i denne delen av bransjen. Nå er vi i full gang med å forberede ­forhandlinger, diskutere ­strategi, modeller og innhold, og så er det naturlig å ta for oss billigboka, sier Kriznik til avisen.

Hun ser likheter mellom pocket­bøker og lydbokstrømming.

– Både billigboka og strømming er gjenbruk av titler, og begge deler opplever vekst.

Tore Renberg deler Krizniks vurdering av at lydbok­strømming og pocketbøker bør ses under ett.

– Begge formatene er under frammarsj, og derfor er det ekstra viktig å få på plass gode og rettferdige avtaler.