Aktuelt

– Mangler løft for kunstnerøkonomien

Budsjettpostene med størst betydning for litteraturfeltet, slik som Norsk kulturfond, kunstnerstipendene og Norsk Forfattersentrum, får en økning på i overkant av to prosent. Til sammenligning…

heidi_marie_kriznik_stortinget

Budsjettpostene med størst betydning for litteraturfeltet, slik som Norsk kulturfond, kunstnerstipendene og Norsk Forfattersentrum, får en økning på i overkant av to prosent. Til sammenligning spår Statistisk sentralbyrå at lønnsveksten i 2018 blir på tre prosent.

– Dette betyr at forfattere og andre kunstnere vil sakke ytterligere akterut sammenlignet med inntektsnivået ellers i samfunnet, sier Kriznik.

Under Norsk kulturfond ligger blant annet innkjøpsordningene for litteratur, ett av de viktigste litteraturpolitiske virkemidlene. I fjor fikk budsjettet en realnedgang. Regjeringens forslag til økning for 2018 er ikke nok til å kompensere for denne nedgangen og vil trolig heller ikke være nok til å kompensere for pris- og lønnsvekst i 2018.

– Realnedgangen hindrer videreutvikling av ordningene og vil kunne før til nedgang i forfatternes vederlag for innkjøpte bøker, sier Heidi Marie Kriznik.

I arbeidet med statsbudsjettet for 2018 har Forfatterforeningen støttet Norsk kulturråds budsjettsøknad der de ber om en økning på 15 millioner til litteraturformål.

I budsjettene for 2016 og 2017 har Venstre og Krf sørget for de to første trinnene av et betydelig løft for kunstnerstipendene i tråd med forslag fra enkeltorganisasjoner og Kunstnernettverket. Regjeringen ser i sitt budsjettforslag helt bort fra dette og vil ikke gjennomføre tredje og siste trinn i lønnsreformen.

Samtidig som det foreslås realnedgang for de viktigste litteraturpolitiske virkemidlene, får regjeringens kulturnæringssatsing en betydelig økning gjennom Kreativt Norge.

– Satsing på økt salg av bøker i inn og utland er viktig, men å trappe ned utviklingen av nye bøker, muligheten for å skape ny litteratur, i årene før Norge skal være hovedland på bokmessa i Frankfurt er helt feil vei å gå. Norsk litteraturs suksess i inn og utland kommer av en politikk som har lagt til rette for langsiktig bygging av et stort antall forfatterskap. Svekkes denne politikken vil det gi en fattigere litteratur i framtida, sier Kriznik.