I Sverige har markedets logikk fått rådd bokbransjen i 42 år. Så lenge har det vært fripris på bøker. Det har aldri vært fastpris på bøker solgt over nett. Det er 6% bokmoms på papirbøker. I en rapport fra Sverige etter avskaffelsen av fastpris, heter det seg at "vanskelig solgt litteratur fikk det vanskeligere (smalere sjangre + debutanter). Forfatterne i Sverigehar ikke standardkontrakter, og generelt dårlig innsyn i de ulike forlagenes praksis. Dermed er det vanskelig å sammenlikne kontrakter, og vite hva forfatterne skal og kan kreve. Forlagsmessig er det noen få giganter, og mange små. Mellomsmå forlag finnes det ikke lenger så mange av.
Navn: Martin Högström
Rolle: Tillitsvalt i styret for Sverige Författarförbunds skjønnlitterære seksjon
Siste egne bok: Fängelsepalatset (poesi, 2010)
Martin Högström ser en splittelse mellom de store og de små forlagene i Sverige: De store forlagene ønsker fripris. De små ønsker fastpris. Men for alle forlagene gjelder dette: Högström tror at de fleste forfattere synes at det er vanskelig å forhandle med forlagene sine.
– Hvorfor er det vanskelig for forfattere å forhandle?
– Fordi man i Sverige mangler rammeavtaler og normalkontrakter. Den enkelte forfatteren tvinges til å forhandle sine egne kontrakter. Det skjer uten at man vet hva andre forfattere får for avtaler, uten kunnskap om hva som er rimelig å be om.
– Har dere stort problem med vertikal integrasjon, med at forlag eier bokhandlere?
– Nei, det kan jeg ikke påstå. Men det er ulike avtaler for ulike forfattere i forhold til ulike typer utgivelser.
– Hvem tjener på det, og hvordan/ hvor mye?
– Det vet jeg ikke. Men det er klart at de store forlagene får en bedre forhandlingsposisjon om motparten ikke har noen tydelige referanser.
– Og tydelige referanser, det vil de nordiske forfatterforeningene i alle fall ha nå, etter et slikt felles seminar som vi hadde i Oslo i januar. Ut i fra hva dere da fortalte om den svenske situasjonen, kan det se ut som at noen forfattere går fra de større forlag til de mindre.
– Det går til et punkt hvor forlagene begynner å tjene mer på slike systemer enn hva forfattere tjener på det.
– Hvilke systemer snakker du da om?
– Det systemet hvor forfatteren tjener enormt lite penger på å komme ut på store forlag. Grunnen er at store forlag tjener mest på å plassere forfatteren i et kommersielt kretsløp med stor spredning. I dette systemet risikerer forfatteren å stå utenfor det alternative kretsløpet og det litterære utbyttet som de mindre forlagene kan tilby, og som på mange måter opererer i rom nærmere leseren.
– Ser man konkrete konsekvenser fra litteraturpolitikken? Hva gjør litteraturpolitikken med bøkene?
– Det går ut over kvalitetsromaner og noveller. Bestselgere ellers klarer seg. Poesien er ikke utsatt for de samme risikoene. Gjennom lang tid med begrensede økonomiske vilkår, har poesien lært seg å arbeide opp sin egen økologi bestående av en rekke småforlag og mindre messer, festivaler og så videre. De mindre forlagene har bedre kunnskap i forhold til å knytte band med et publikum, og spre bøkene sine. Her kan man snakke om en internordisk, alternativ offentlighet. Den har vokst fram de siste, ti årene .
– Hvor står det norske initiativet Audiatur i forhold til disse tingene?
– Audiatur er et utmerket eksempel på en festival som samler poeter fra hele Norden og verden, og som på et gedigent vis følger opp det som skjer i rommet med en publikasjon. Audiatur har etablert seg som en av de viktigste poesihandlene i Norden
– Hvordan er situasjonen for svenske bokhandlere; finnes det fortsatt noen små og uavhengige bokhandlere igjen?
– Smalere litteratur vil jeg tro blir solgt over nett. Jeg kan ellers ikke tenke meg hvor de blir solgt.
Vi sitter igjen med noen spørsmål etter samtalen med Högfors; om bokbransjen i Sverige har vertikal integrasjon, og hvordan det står til med salget av smalere litteratur i Sverige. Hvor stor andel av litteratur som selges i Sverige er smal, og
hvor mye selges over internett. Dette er statistikk som er hard å få tak
på, selv i Sverige. Forleggerforeningens innsamlede bransjestatistikk
inkluderer ikke de små forlagenes salgstall. Og det er ofte her at den
mest smale litteraturen kommer ut. Det er mulig å få noen tall om hva
som blir lest; gjennom de nasjonale statistikkbyråene. Men heller ikke
disse gir tall for de ulike sjangrene. Advokat for Sveriges Författarförbund, Malin Koch, forsøker å gi et slags svar på spørsmålene som vi
har i Norge:
– Vi vet at det er en stor brist i informasjonen vår, og at vi skulle
hatt en heldekkende bransjestatistikk innsamlet. Dette beviser rett og
slett at det er brister i bransjen vår, sier hun, men gir likevel en
analyse av situasjonen:
– Vi vet at markedsvillkårene for den smale litteraturen på et vis har
blitt bedre gjennom internettbokhandlerne, og muligheten til å selge
bøker direkte gjennom sitt eget forlags nettside. Men på et annet vis
har villkårene blitt verre fordi den smale litteraturen blir solgt av
andre grunner: De som kjøper disse bøkene gjør det gjerne etter å ha
fått holdt i den fysisk. Den smale litteraturen blir likevel ikke tatt
inn i den fysiske bokhandelen som før. Internettbokhandlerne har
desverre krevet alt for høye rabatter fra de små forlagene for å selge
bøkene deres. Disse bokhandlerne har søkesystem og forbrukerveiledning
som innebærer at enkelte sjangrer kan finnes etter emne. Du kan få tips
om hva noen allerede har kjøpt, eller se en liste av liknende bøker og
slik finne selv de smaleste titlene. Men det som er sikkert, er at de
risikerer å drukne i markedsføringen av bestselgende titler.