• Les Klassekampens reportasje i sin helhet her: http://www.klassekampen.no/article/20180425/ARTICLE/180429975
Vertene for «framtidssamlingene» var Kulturdepartementet og konsulentbyrået Infuture. Etter de fire samlingene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø sitter flere av deltakerne igjen med en ubehagelig følelse. Svarene de ga, kan nemlig være med på å forme framtidas kulturpolitikk.
DnF-leder Heidi Marie Kriznik er blant kulturarbeiderne som har vært på Infutures samling. Til DnFs nettsted sier hun:
– På InFutures framtidssamling i Oslo ble vi presentert for det som ble omtalt som « Fremtidens kultur i et brukerperspektiv», vi ble samtidig gjort klar over ved samlingens begynnelse at dette ikke var et innspillsmøte. Så hva var tanken da? At vi bare skulle bekrefte? Jeg kjenner igjen beskrivelsene i dagens Klassekampen, følelsen av å være bondefanga. Signalene fra konsulentbyrået InFuture var også uklare, flere ganger i salen kom det spørsmål om hva vi egentlig stemte over. Skulle det være hva vi syntes var viktig at kulturpolitikken dreide seg om, og hva politikerne burde satse på, eller var det å bekrefte det som utvalget mente var de fjorten rådende trendene? Det var usikkert hva vi svarte på. Min opplevelse er at vi på sett og vis ble gisler, og satt til å bekrefte konsulentbyråets analyser. Og et verdigrunnlag og en politikk.
Kriznik opplevde heller ikke analysene som dyptpløyende. – Vanity Fair var en av referansene brukt. I tillegg til en dr. Renee Carr, som tilbyr rådgivning under slagordet We win elections … and re-elections. Eller ta definisjonen brukt på kulturell kapital, for å inneha full pott på kulturell kapital i dag – i følge InFuture – må du huke av følgende fire punkter: Piano, sjakk, leksikon og oversatt litteratur i hjemmet. For å si det litt spissformulert, det er parametere tilpassa Oslo Vest, og ikke et samfunn med dagens sammensatte befolkning. Så hvilket brukerperspektiv er det snakk om da? sier Kriznik til DnFs nettside.
Kriznik innvender videre at de fremmøtte på framtidssamlingen i Oslo heller ikke kan kalles representative. Hun sier: – Det var for eksempel knapt noen under tretti år der – og det kjennes jo litt rart på en samling om framtida. En Kulturmelding må speile en virkelighet som stadig forandrer seg! Kunst og kulturliv er avgjørende for overordnede politiske mål og demokratiske verdier som inkludering, deltakelse, og vi har behov for en overordnet og helhetlig diskusjon rundt kunst- og kulturpolitikken.
Klassekampen har snakket med flere kritiske kulturarbeidere:
– Jeg fikk en ekkel følelse av å bli bondefanga, og at vi gjennom å mene noe gjennom disse knappene blir tatt til inntekt for noe vi egentlig ikke kan stå inne for, sier Hilde Bjørkum, direktør for Førdefestivalen, til Klassekampen.
Oversetter Johanne Fronth-Nygren er enig. – Vi ble forespeilet at vi skulle gi innspill som kunne være med og forme kulturpolitikken, men det viste seg å ikke være reelt. Hvis Grande tar utgangspunkt i denne studien, vil det være på helt feil grunnlag, sier hun til Klassekampen.
– Jeg fikk følelsen av at vi ble brukt som en sonderingsbase for å fôre regjeringen med politisk argumentasjon til å fortsette sin linje. Trendene stemmer overens med denne regjeringens politikk, men det trenger ikke nødvendigvis bli sånn i framtida, sier Thomas Talawa Prestø, kunstnerisk leder for dansekompaniet Tabanka, til Klassekampen. – Min anbefaling er å gi denne framtidsstudien lav vektlegging. Jeg opplever det som det minst seriøse departementet har gjort, sier han.
Alexandra Archetti Stølen, festivalsjef for Oslo World Music Festival, har sagt fra om at hun er skeptisk til å ha navnet sitt på Infutures rapport. – Jeg følte at vi ble et slags alibi for at disse trendene er viktige, og at det er noe som bør satses på, sier hun. Stølen mener at altfor mange av eksemplene til Infuture var hentet fra USA, Storbritannia og noen europeiske land. – Skal vi snakke om hvordan vi skal endre vår kulturpolitikk, må man ha også ha noen flere eksempler basert på egne erfaringer, sier hun.
Kulturminister Trine Skei Grande (V) skriver følgende til Klassekampen:
«Fremtidsanalysene er selvsagt kun en av flere måter vi innhenter innspill på. […] Forskningsrådets program KULMEDIA, med finansiering fra Kulturdepartementet, er eksempel på langsiktig kunnskapsinnhenting som vi nyter godt av når vi utformer politikk, også i arbeidet med denne stortingsmeldingen». Hun viser til at det er 15 år siden forrige kulturmelding ble lagt fram. «Samfunnet, og med det kulturlivet, har gjennomgått store endringer siden da. Jeg mener at vi ikke hadde gjort jobben vår hvis vi ikke hadde vært villige til å ta i bruk ulike metoder for å forsøke å se litt inn i krystallkula og vurdere mulige tendenser framover.»
Infutures arbeid med framtidsstudien begynte med dybdeintervjuer med elleve kulturaktører som Kulturdepartementet foreslo, blant dem nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre og direktør for Kulturtanken Lin Marie Holvik. Deretter har konsulentene gått gjennom tusenvis av sider med forskning og relevant litteratur før de gjorde en trendanalyse, forteller Camilla Tepfers, partner i Infuture, til Klassekampen. Trendanalysen skal, i tillegg til resultatene fra framtidssamlingene, inngå i en rapport som skal leveres før sommeren. – Hensikten med studien er å peke på områder hvor politikken kan ha en økt rolle å spille. Ambisjonen med samlingene har vært å gi en kunnskapsbasert analyse om framtida som 300 kulturaktører har vært med på å reflektere om, sier Tepfers. Hun forteller at bruken av mentometerknapper hadde en viktig funksjon: å sørge for at deltakerne får gitt sin individuelle vurdering uten å bli overstyrt av andre.
Her er de 14 framtidstrendene:
• I en såkalt trendanalyse har konsulentbyrået Infuture identifisert 14 trender som kan bli viktige for kulturpolitikken fram mot 2035:
1) Fra ett stort til mange små fellesskap.
2) Kulturen blir mer sentral for å underbygge sosialt samvær.
3) Læring og skaperkraft viktigere i omstillingen av Norge.
4) Økte midler til kultur, moderat effekt på deltakelse og interesse.
5) Unge blir ikke lenger som sine foreldre.
6) Viktigere å trene kulturbruk.
7) Digitalisering kan gi flere kulturelle opplevelser.
8) Legitimiteten til offentlig finansiering av kultur under press.
9) Kunst og kultur viktigere for å skape sysselsetting og økonomiske verdier.
10) Tilrettelegge for flere finansiører av kultur.
11) Norsk språk og kultur møter sterkere konkurranse.
12) Viktigere å kjenne og aktivisere sitt publikum.
13) Publikum som (med)produsenter.
14) Viktigere å innovere i kulturfeltet.
Infutures framtidsstudie ble bestilt av forhenværende kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) og koster 750.000 kroner.