DnF-leder Heidi Marie Kriznik ønsket velkommen.
I sin tale sa Kriznik at bokloven er en av de viktigste politiske sakene det jobbes mest med nå, før hun oppsummerte høstens budsjettinnspill og politiske høringer. Forfattere flest er ikke med på samfunnets øvrige prisvekst og ligger langt under lønnsgjennomsnittet, understreket Kriznik. Avslutningsvis snakket Kriznik om det viktige internasjonale arbeidet DnF gjør, og oppfordret alle til å være med på fakkeltog for årets fredsprisvinner Ales Bjaljatski.
Etter velkomsttalen til Kriznik var det kulturelt innslag hvor de ungarske poetene Mónika Ferencz og Márton Simon leste et dikt hver og Tone Hødnebø leste sin gjendiktning.
Deretter orienterte Kriznik om DnFs pågående boklovsarbeid, og gikk igjennom alle paragrafene. I høringssvaret vil DnF legge særlig vekt på §4 Normalkontrakt og §5 fastpris på bøker. Kriznik oppfordret alle medlemmene til å sende inn høringssvar til Kulturdepartementet.
Ytringsfrihetsprisvinner fra 2020, Hanna Komar, hadde sendt en videohilsen til DnFs medlemmer hvor hun fortalt hvor mye prisen hadde betydd for henne.
Før lunsj la arbeidsgruppen som har vurdert DnFs stipendordning, ved leder Mikkel Bugge, frem sitt arbeid. Bugge la vekt på hvordan tildelingene har vært de siste årene og orienterte litt om Rådets arbeid. Videre snakket Bugge om de eldre sin situasjon, og nevnte særskilt pensjonsordningen som fases ut, men presiserte også at muligheten til å søke stipend over 67 år er flere enn tidligere. Statistikken viser at forfattere over 67 år tildeles stipend. Gruppen ønsker å se videre på tildeling av stipender, se på kostnadene ved stipendarbeidet, se på hvordan andre foreninger tildeler stipendmidler.
Etter lunsj var det gruppediskusjon basert på utvalgets innlegg og fremleggelse av gruppearbeidet, etterfulgt av en plenumsdiskusjon.
Noen av gruppene konkluderte med at de mente at grunnstipendet burde gjøres om til frie, søkbare stipender, hvor man eventuelt kunne øremerke en viss sum til eldre forfattere. Andre pekte på at grunnstipendet gir en viss forutsigbarhet i en ellers uforutsigbar økonomi. Det ble også påpekt at grunnstipendet er knyttet til en aktivitetsplikt. Dersom grunnstipendet skal fases ut må det gjøres gradvis. Det var ulike meninger rundt prosjektstipend vs arbeidsstipend.
Etter en pause var temaet «Ytringsrommet i ungarsk samtidslitteratur». Den besto av en panelsamtale med Tibor Babiczsky og Ferenc Czinki fra den ungarske forfatterforening og poetene Mónika Ferencz og Márton Simon, Astrid Sverresdotter Dybvig ledet samtalen.
Den ungarske forfatterforeningen kunne fortelle at i Ungarn, som i Norge, må de fleste forfattere ha en annen inntekt i tillegg til forfattervirksomheten.
Avslutningsvis spurte Dybvig hva vi kan gjøre for ungarske forfattere sin situasjon. Alle forfatterne påpekte at det å komme hit er en god start. De vil gjerne møte andre lands forfattere til workshops, det er viktig for de å ikke kun være representanter for et illiberalt demokrati, men å få jobbe, reise, bli kjent og å ha disse samtalene. De utrykte også at de må kjempe sine egne kamper og finne sin vei for å redde demokratiet.
Besøket fra Ungarn ble gjennom med støtte fra Kopinors utviklingsfond.
Før den felles middagen takket nestleder Amalie Kasin Lerstang for medlemmenes deltakelse og gode samtaler.