På jordstykket innkjøpt av prispengene i mars i år graves det nå ut fiskedam. Brønn er boret, frukttrær plantet. Gurkemeie og ingefær også; disse inngår som vesentlige ingredienser i bengaleres matlaging, og er både krydder og medisinske urter. Jeg er gradvis blitt deltidsbonde (!) og gremmes over den offisielle landsbrukspolitikken i morsmålslandet.
Tradisjonsmalerne, som bor noen kilometer unna jordstykket vårt, maler med knust stein som før men på bedre papir og utstyrt med mange slitte bruktsarier kjøpt i Kolkata og fraktet til landsbyen deres: tøystoffet klebes bakpå papiret. Slik blir bildet fastere og mer værbestandig. Gode tinnbokser er for lengst anskaffet.
Grunnlaget for birøkt undersøkes. Indere har en stor og gammel respekt for honning. Hellig føde, også den; og medisin. Birøktere er vandrere, sa Binod (som er ansvarlig for det som skjer – der nede, red. anm) på telefon igår. Adi Nagar leter etter mulige birøktere, gjerne blant adibasiene, de lokale stammefolkene.
Hilsen Wera