Valgkomiteens begrunnelse:
Kristin Berget er født i 1975, bosatt i Drøbak. Hun har studert ved Litterär Gestaltning. Berget debuterte i 2007 med diktsamlingen loosing louise. Siden da har hun utgitt flere diktsamlinger og en miniatyrroman. Den siste utgivelsen hennes er diktsamlingen og når det blir lyst blir det helt fantastisk fra 2017. For den ble hun nominert til Brageprisen. Diktene hennes er oversatt til svensk, polsk og serbisk. Berget har vært redaktør for Signaler fra 2010 – 2014, og har kuratert Harpefoss Poesifestival siden 2012. Hun mottok Tanums kvinnestipend i 2012. Samme året var hun nordisk kandidat til European Poet of Freedom Award i Polen. I 2014 ble hun tildelt Stig Sæterbakkens minnepris. Berget ble opptatt som medlem av DnF i 2010.
– Hvorfor ble du forfatter?
Jeg tenker ikke at ”forfatter” er noe jeg en gang ble, og som jeg fortsetter å forbli. Jeg tenker mer på det som en handling som er i gang når jeg skriver, leser. Når jeg skriver og leser er det et eget blikk jeg har på verden, en måte å være i verden på.
– Hvordan var veien til første boken, og videre til de neste?
Veien til bøkene jeg skriver har kommet i stand på den ovennevnte måten: ved å være i verden med det egne blikket. Samtidig har jeg interessert meg for å stå i en muntlig og skriftlig samtale omkring hva litteraturen er, har vært og kan bli. Disse samtalene startet først på skriveskoler og fortsatte som både konkrete samtaler, men også som bøkene jeg skriver, som jeg anser å være et bidrag i den store samtalen omkring hva litteratur er og kan være i livene våre.
– Hva synes du er de største utfordringene for norske forfattere i 2018
Norske forfatteres største utfordring er selvfølgelig å skrive gode bøker.
Og å skape forhold som muliggjør det, forhold som avhenger av tid, sted og økonomi.
– Hvordan synes du norsk bokbransje fungerer?
Norsk bokbransje har stått i en særstilling i og med bla innkjøpsordningen, normalkontrakt og momsfritak, som har gjort det mulig å holde en viss bredde i produksjon og salg. Sånn sett vil jeg si at norsk bokbransje fungerer godt. Det er ingen tvil om at det tar tid å bygge opp et forfatterskap, og norsk bokbransje har kunnet støtte opp om det gjennom nettopp normalkontrakt og Kulturrådets støtte gjennom for eksempel innkjøpsordningen.
Men disse ordningene er kontinuerlig under press fra politisk hold.
Og kombinert med stadig større forlagshus som har økonomisk inntjening som høy prioritet, finnes det risiko for at langsiktig satsning og breddesatsning viker plass for umiddelbar inntjening. Vi ser en dreining mot en kommersiell satsning på få enkelttitler, særlig i marked og salg, men jeg tror allikevel at de skjønnlitterære redaksjonene i forlagshusene rundt omkring fortsatt er interessert i bredde og kvalitet i litteraturen.
– Hvilke forventninger har du til Forfatterforeningen i årene som kommer?
Jeg synes først og fremst at Forfatterforeningen yter en uvurderlig innsats for å ivareta ordninger som gjør at forfattere får best mulig kår å arbeide under. Jeg håper og tror at foreningen fortsetter å utvise tydelighet og engasjement for å ivareta ordningene som muliggjør dette.