Møt styrekandidat Jørgen Gunnerud

Om Jørgen Gunnerud skriver valgkomiteen:  Jørgen Gunnerud er fødd i 1948, busett i Oslo. Han debuterte i 1994 med krimromanen Raymond Isaksens utgang og har…

jorgen_gunnerud_foto_erik_five_gunnerud

Om Jørgen Gunnerud skriver valgkomiteen: 

Jørgen Gunnerud er fødd i 1948, busett i Oslo. Han debuterte i 1994 med krimromanen Raymond Isaksens utgang og har seinare utgitt ei rekke bøker, den førebels siste var romanen Sju dager i september som kom i 2014. Han blei tildelt Rivertonprisen i 2007 for Høstjakt. Gunnerud er ein erfaren forfattar og foreiningsmedlem. Han har vore leiar for Kolons forfattarklubb, og er tidlegare styremedlem i Norsk forfattersentrum.

– Hvorfor ble du forfatter? 

– Hvorfor ble jeg forfatter? Jeg tror ikke en gang en dypsindig avhandling kan forklare det. Jeg vet bare hvordan jeg ble forfatter. Jeg hadde vært student, politisk aktivist og ølkjører i noen heseblesende år. Så var jeg ikke lenger det, men lærer og småbarnsfar. I en mindre aktiv tilværelse, med kjedsommelighet, ble fantasien en venn. Jeg bygde i tankene en kriminalfortelling fra mine egne omgivelser, en drabantby i Oslo. Jeg skrev den ikke ned da, den ble min tredje bok. 

Etter år som lærer i Finnmark, var jeg tilbake i min hjemby Oslo, nyskilt med mye egentid og lite penger. Denne gang fylte jeg dødtida med å lage en lang historie fra Finnmark. Jeg skrev den ikke ned, men den ble min første bok. Man kan kanskje si at jeg ble forfatter for å underholde meg selv. 

En kjent forlagsredaktør var venn og nabo gjennom mange år. Han fikk høre om den lange fortellingen, som jag bar på i hodet mitt, og utfordret meg til å skrive den ned. Jeg leverte halvt manus. Konsulenten uttalte at det var så bra at jeg sikkert ville klare resten, og slik ble det. Det var veien til den første boka. 

Jeg var godt voksen da jeg ble forfatter og hadde sju somre og tretten vintre innabords etter livet jeg hadde levd, og de ble til de neste bøkene.

– Hva synes du er de største utfordringene for norske forfattere i 2017?

– I 2017 er det vel som de foregående årene. Det kommersielle trykket, særlig i omsetningsleddet blir ikke mindre i år heller. Plassen til og oppmerksomheten rundt ny norsk skjønnlitteratur skrumper. Det gjelder særlig innkjøp og eksponering i bokhandlene. Vi ser også svikt avisenes bokanmeldelser, som vel også har med utviklingen i mediene generelt.
    
Denne utviklingen er kanskje ikke så merkbar innad i de store forlagenes arbeid og prioriteringer. Bøygen er vel nå den nesten komiske fastsettelsen av bokhøsten og innkjøp i kjedene som foregår i mars/april. Mange av bøkene er verken trykt eller lest. Her står tilsynelatende forlagene sjøl maktesløse overfor sine egne gjøkunger, men vi må ikke gi opp å lete etter handlingsrom som kan forbedre vår situasjon.

– Hva liker du selv å lese?

– Jeg har i mange år hatt en forkjærlighet for absurd og litt misantropisk humor, og leser det jeg kommer over av slikt. Skal jeg være sannferdig må jeg legge til at jeg leser mye historie (Jeg er historiker også).

– Hvilke forventninger har du til Forfatterforeningen i årene som kommer?

– Jeg forventer at Forfatterforeningen kjemper for sin legitimitet som representant for norsk skjønnlitteratur. At den arbeider godt i forhold til forlagene, politikere og myndigheter. Det er vel først og fremst der vårt handlingsrom ligger under det sterke kommersielle trykket.