Valgkomiteens presentasjon:
Victoria Bø er født i 1972. Hun er oppvokst i Fredrikstad og bosatt i Oslo. Victoria er utdannet statsviter og har en mastergrad i internasjonal politisk økonomi fra London School of Economics. Hun har også studert språk og litteraturvitenskap på Blindern, og har gått forfatterlinja i Bø. Hun debuterte i 2004 med romanen Historien om Henrik Wiklunds barnebarn, og har utgitt fire romaner og en barnebok. Hennes nyeste utgivelse er romanen Adresse Alberta fra 2016. Victoria startet opp forfatterlinja ved Danvik folkehøgskole i 2004. Hun har undervist i ulike typer kreativ skriving for mange målgrupper. Hun jobber i dag som forlagsredaktør og forfatter. Victoria ble opptatt som medlem av DnF i 2008 og har vært medlem av internasjonalt utvalg siden 2016.
– Hvorfor ble du forfatter?
Jeg ble forfatter først og fremst fordi jeg gjennom å lese bøker fant en måte å forstå og tolke verden på. Som barn og tenåring leste jeg alt jeg kom over, bøker var min første kjærlighet. Jeg fikk de eksistensielle spørsmålene i fleisen tidlig, en av foreldrene mine var lenge dødssyk og jeg begynte som tenåring å lete etter å finne mitt eget skriftlige språk for å formulere alt dette som var krevende. Idag tenker jeg at det var ingen ulempe på veien mot å bli forfatter.
– Hvordan var veien til første boken, og videre til de neste?
Jeg skrev først dikt og tenkte at det var antagelig det jeg skulle drive med. Men så kom jeg i kontakt med et forlag og der fikk jeg en konsulentuttalse hvor det nederst stod noe sånt som; “Kanskje Bø skulle forsøke å skrive prosa?” Da jeg begynte å skrive i romanformat så gikk det fort, da ble den første boka mi antatt hos Gyldendal og vant en pris i en konkurranse. Andreboka var virkelig “den vanskelige andre boka”, et fjell å bestige. Idag har jeg et annet forhold til skrivingen, jeg jobber med min femte roman og kjenner fasene i et stort skriveprosjekt mye bedre. Jeg gleder meg over både den første utprøvende og utforskende fasen hvor jeg leter etter bokas stemme og det harde arbeidet som uvergelig kommer når boka skal finne sin form. Jeg skriver jo store fortellinger så det blir mye jobb med både språk, plott og karakterarbeid og research.
– Hva synes du er de største utfordringene for norske forfattere i 2018?
Økonomi. Jeg har selv prøvd å leve av å være forfatter på fulltid.
– Hvordan synes du norsk bokbransje fungerer?
Jeg er glad for de ryddige kontraktsordningene for oss forfattere for eksempel, normalkontraktene. Jeg synes også tilskuddet av stadig nye forlag som rokker ved etablerte forlag-forfatter relasjoner og en ny forfatterforening med et bredere medlemstilfang er spennende. Men det er utfordrende at bokbransjen har et økende bestselgerfokus. Bokhandlene blir stadig mer like og har et temmelig konformt utvalg av bøker. Bøker er dessuten nærmest ferskvare, bøkene står i beste fall i salgshyllene et år eller to og så er de borte. Det er en utfordring for oss forfattere, men også for leserne. Hvor er de gode bøkene som ikke er en del av årets vårliste eller høstliste eller julekampanjer? Agentstrukturen er ellers et interessant tilskudd til forlagsbransjen. Jeg er spent på hvordan utviklingen blir med hensyn til agenter. Havner vi for eksempel der hvor britiske forfattere er, at det blir agenter som selger inn forfatterskap til forlag?
– Hva skulle du ønske var annerledes, og hvordan?
Jeg ønsker meg bedre økonomiske vilkår for forfatterne. Og mer synlighet for flere typer forfatterskap i Norge. Jeg opplever at konsensusen i offentligheten om hva som er god litteratur er litt for smal. Vi bør tåle å gi rom for og rose ulike typer bøker som er gode innenfor sin genre uavhengig av hvilken genre det er. Jeg ønsker meg dessuten flere uavhengige bokhandlere.
– Hva liker du selv å lese?
Jeg har sterk interesse for den gode fortellingen. Enten i romanform eller novellekunst. Jeg leser like gjerne på engelsk som norsk og oversatt fra ulike språk.
– Hvilke forventninger har du til Forfatterforeningen i årene som kommer?
Jeg synes Forfatterforenigen gjør og har gjort en god jobb for oss forfattere. Jeg ønsker meg en fortsatt synlig Forfatterforening i media og en sterk Forfatterforening som presser på for forfatteres rettigheter i møte med myndigheter og andre aktører. Jeg tenker også at Forfatterforeningen gjerne kan være mer aktiv med å tilby eller formidle ulike kurs eller mentoring for forfattere og at det i større grad kan jobbes med nye treffpunkter for forfattere i regi av foreningen.