Noen forfattere lever for myter. Men ikke for mytene om forfatterøkonomi. Hvordan er de økonomiske og avtalemessige kårene for forfattere i nordiske land utenfor Norge? 31. januar møttes foreningsledere fra de nordiske landene i Rådhusgata 7. Tema var blant annet kontrakter og avtaleverk, med særlig fokus på e-bøker. Det var en dag med seminar og debatt, med innledninger fra Helge Rønning, Tore Slaatta og den norske Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen. Vi formulerte noen myter som figurerer og så litt nøyere på dem:
Mytene:
1.1. At andre har kommet mye lenger mht e-bøker enn Norge.
2.1. At norske bokkjøpere handler på Amazon.com.
3.1. At forbrukerne ønsker fripris fordi de tror at det gjør alle bøkene billigere, og at fastpris senker dynamikken i markedet
Sannhetene:
1.2. De svenske representantene viser til at man i Sverige har mange avtaler for e-bøker, men det er kun for backlist, og det er ikke standardavtaler, det er avtaler som gjøres forlagsvis, og det største forlaget, Bonnier, det største forlaget, inngår ikke slike avtaler. Problemet er altså en masse hemmelige avtaler med rom for store forskjeller forfatterne imellom. Ingen av forfatterne har inntrykk av at det selges e-bøker i noen særlig grad ettersom få forfattere har inngått avtaler om slike utgivelser så langt.
2.2. I følge Bokhandlerforeningen handler norske bokkjøpere 2/10 av bøkene sine på Amazon, og 8/10 i norske netthandlere.
3.2. At enkelte titler, for eksempel bestselgende krim , vil få lavere priser, mens det store flertall av bøker ikke ikke vil få noen prisreduksjon, snarere tvert imot. Undersøkelser viser ellers at den relative bokprisen øker vel så mye i friprisland som i fastprisland. At prisregimet har lite å si for prisnivået på bøker stadfestes av Oslo Economics. Forbrukerne ønsker et vell av bøker, mangfold, tilgjengelighet, god veiledning, differensierte priser. Fastpris gir en annen form for dynamikk; gir mangfold i sjangre, tittelbygging.
4.2. Mange EU-land har boklover eller fastprisavtaler.