Gert Nygårdshaugs første ni bøker utkom på Aschehoug. Han forteller:
– Så dukket plutselig en hyggelig mann ved navn Knut Solum opp, Solum Forlag, og etter å ha invitert meg på middag to-tre ganger på restaurant «Anden Etage», Continental, fikk han spist meg over til sitt forlag. Et veldig hyggelig og lite forlag, som etterhvert utga mine fire neste bøker. Nå er vi helt i begynnelsen av nittitallet, og andre forlag begynte å satse stort på billigutgaver, paperbacks. Noe Solum nektet plent, derfor måtte jeg se meg om etter et annet forlag, og jeg forlot Solum i all vennskapelighet og valgte Cappelen. Noe William Nygaard i Aschehoug mislikte sterkt – han ville ha meg tilbake – derfor gikk han rundt og kalte han meg `jævla svenske` i mange år, ettersom Cappelen var eid av Bonnier. Det ble mange bøker på Cappelen, men etter fusjonen med Damm, merket jeg visse uheldige forandringer, noe som etter hvert gjorde at jeg nå altså har gått over til Juritzen Forlag.
– Hvorfor valgte du å bytte forlag?
– Det var noe som gradvis bygget seg opp etter fusjonen, jeg syntes at forlaget begynte å ligne mer og mer en `Pushwagner-fabrikk` som spydde ut bøker i et volum som medarbeiderne ikke maktet å håndtere; jeg merket rot, mangel på internkommunikasjon og en arrogant toppledelse. Jeg kunne ha listet opp en rekke eksempler, som ikke bare gjaldt meg, men også andre forfattere, men lar det være her; det får bli mellom meg, andre kolleger og forlaget. En vond prosess? Nei, snarere frigjørende.
– Hva er erfaringene dine med å bytte forlag?
– Udelt positive. Og ikke minst inspirerende, treffe nye mennesker i et nytt miljø.
– Er det et rent praktiskt, forretningsmessig bytte – eller føles det litt som å slå opp med gamlekjæresten og bli sammen med en ny og spennende partner?
– Det er nok det første, jeg har vel aldri merket at f.eks. Cappelen Damm som forlag har grepet inn i mitt liv på det følelsesmessige området.
– Mange vektlegger andre forlags markedskompetanse. Men hva med å forlate en redaktør du kanskje er fornøyd med og få en ny redaktør du ikke kjenner?
– Jeg har hele tiden hatt et lett og ukomplisert forhold til forlaget på det redaksjonelle planet; mine manus har nærmest vært trykkeklare når jeg leverer dem. Derfor har forholdet til min redaktør i Cappelen utspilt seg mye på det sosiale og vennskapelige planet, noe som neppe vil opphøre fordi om jeg skifter forlag.