Innlegget er gjengitt med tillatelse fra debattavdelingen til Aftenposten:
For å spare penger på driftsbudsjettet for 2013 foreslår Oslo kommunes kulturetat å legge ned Torshov bibliotek i bydel Sagene og overføre ressursene til biblioteket på den nyåpnede Nydalen videregående skole i bydel Nordre Aker. At kulturetaten foreslår nedleggelse av en av Sagene bydels viktigste sosiale- og kulturelle møteplasser, er i seg selv ufattelig. Når en i tillegg ser på hva det biblioteket de foreslår nedlagt inneholder og står for, kan en spørre seg hvor vellykket en kulturinstitusjon må være før kulturetaten bestemmer seg for å la innbyggerne få lov til å beholde den.
Torshov bibliotek er en av de mest tradisjonsrike bibliotekavdelingene i Oslo. Det ble etablert i 1929 og er tungt forankret blant alle grupper i bydelen. Gjennom år har biblioteket bygd opp en rekke lokalhistoriske tilbud som bidrar til å bygge lokal identitet på tvers av generasjoner og kultur. Samtidig er biblioteket etablert som en læringsarena som fremmer leseglede og leseferdigheter blant barn. Kanskje er Torshov bibliotek blant de folkebibliotekavdelingene i landet som best oppfyller dette målet. I fjor var det 300 klassebesøk i biblioteket der det formidles litteratur til bydelens barn og der leseglede skapes. 300 klassebesøk – det er om lag 30 prosent av alle klassebesøk i hele Deichman-systemet. I sin iver etter å tilfredsstille nyutbyggelsen i Nydalen og den videregående skolen der, er kulturetaten tilsynelatende villig til å ofre alle skolene i nærmiljøet på Torshov – Sagene skole, Lilleborg, Bjølsen og Nordpolen – som alle har rimelig gangavstand til Torshov bibliotek, men ikke til Nydalen.
På Torshov har biblioteket et svært aktivt arbeid rettet inn mot innvandrere. Blant annet har de leksehjelpgrupper for barn, de har et samarbeidsprosjekt med Rosenhoff skole med samtalegrupper for innvandrerkvinner der man med utgangspunkt i tilpassede tekster har hatt samtaler om ulike aspekter ved det norske samfunnet og kvinnenes situasjon, og de har litteratur- og internettgruppe for innvandrerjenter.
Det er imidlertid viktig å peke på at samtidig med at Torshov bibliotek har en rekke tilbud tilpasset enkeltgrupper som barn, unge, innvandrere, eldre, så er det et bibliotek for alle, og det reflekteres i utlåns- og besøkstall. I 2011 hadde biblioteket 159 000 utlån. Det blir 4,4 pr. innbygger i bydelen – blant de høyeste i Oslo. Biblioteket har mer enn 5 besøk årlig per innbygger i bydelen – også svært høyt.
Vi som har skrevet dette innlegget er åtte forfattere med tilhold på Torshov. Mange forfattere har en tendens til å bli nostalgiske når det kommer til diskusjoner om bibliotek. Alle husker bibliotekene fra da de var små og hvor mye de betydde for dem da. Forfatterne på Torshov har ikke hatt noe nostalgibehov. Vi har hatt et levende og godt bibliotektilbud i bydelen vår helt fram til i dag.
Vi ber om at Oslo byråd sørger for at det fortsetter slik, og dropper alle planer om nedleggelse av Torshov bibliotek.
Aino Basso, Ivo De Figueiredo, Jon Øystein Flink, Mette Karlsvik, Sverre Knudsen, Anne Oterholm, Endre Ruset og Morten Strøksnes.