Aktuelt

Nordisk Råds litteraturpris til Niviaq Korneliussen

Den grønlandske forfatteren Niviaq Korneliussen er tildelt Nordisk råds litteraturpris 2021 for romanen «Naasuliardarpi» (Blomsterdalen).

Niviaq Korneliussen. Foto: Norden.org/Magnus Fröderberg

Niviaq Korneliussen mottar prisen for et verk som er en vakker, men også smertelig rå fortelling.

Litteraturprisen ble delt ut av regjeringssjefene for Grønland og Færøyene, Múte B. Egede og Bárður á Steig Nielsen, under den direktesendte prisutdelingen i Skuespilhuset i København tirsdag kveld.

Det er første gang litteraturprisen går til Grønland.

Juryens begrunnelse:

Niviaq Korneliussens roman Naasuliardarpi (Blomsterdalen) har begeistret juryen med sin levende intensitet. Naasuliardarpi handler om kjærlighet, om vennskap og om å være en del av et postkolonialt samfunn. Det sterkt berørende verket gir innblikk i grønlendernes liv i dag og i traumene som stadig setter dype spor i hverdagslivet. Det er en vakker, men også smertelig rå fortelling. Døden for egen hånd er hele tiden den unge hovedpersons ledsager, men til tross for dette mørket stråler romanens kjærlighetsspor av lys og ømhet. Språket er direkte og veldig presist sansende, og selv om romanens forteller til sist når et desperat sluttpunkt og gjør leseren til sitt vitne, gestalter romanen en altoppslukende lengsel. Ikke bare etter døden, men også etter livet. Dette er sterk kunst som vil leve. 

Naasuliardarpi (Blomsterdalen) er en fantastisk velskrevet fortelling om baksiden av det konvensjonelle Grønland, blant unge som kjemper for å få lov til å leve det livet de gjerne vil. En fortelling om kjærlighet, vennskap, sorg og uuttalte ord og følelser. En modig og skånselløs fortelling om et folk som i høy grad har tabuisert selvmord og nekter å snakke om følelser hos de etterlatte – og det i en form som er både humoristisk, satirisk og gravalvorlig!

«Kvinne. 25 år. Hengning i kjærestens leilighet.» «Vi vil alltid huske deg, skriver de inne på Facebook og tagger deg, men the truth is at det er det de færreste som gjør, for de fleste kommer videre, skroller videre, og de husker deg først litt igjen når de tror de ser deg i byen, de tenker, å nei, hun er jo ikke her mer.»

Den ikke navngitte hovedpersonen i Naasuliardarpi opplever det første selvmordet når hun er tretten. Nå er hun ung og på vei ut livet. Hun er nyforelsket i en herlig kvinne, og hun har nettopp kommet inn på universitetet i Aarhus. Verden står åpen. Men hun har noen demoner hun ikke kan styre. Hun kan ikke få plass i en familie der alt er rent og pent og heteroseksuelt, hun føler ikke helt at hun har fortjent kjærestens kjærlighet, og hun ødelegger ofte for seg selv og andre. En gradvis nedtur skyter fart og tar til slutt makten fra henne.

Romanen løper i to spor, den fandenivoldske fortellingen om hovedpersonens drift mot det absolutte nullpunkt og, som innledning til hvert kapittel, korte tekster om selvmord som teller ned fra 45 – antallet selvmord som ble begått på Grønland i 2019.

Selvmord er et svært stort samfunnsproblem på Grønland, et problem som Niviaq Korneliussen personlig er veldig opptatt av, og som hun anklager samfunnets ansvarlige politikere og embetsmenn for å gjøre altfor lite for å redusere.

«Niviaq Korneliussen angriper i sin nye roman ‘Blomsterdalen’ ømt og aggressivt, originalt og knivskarpt Grønlands høye selvmordsrate», skrev Weekendavisen i sin anmeldelse av den danske utgaven, som kom ut på Gyldendal simultant med den grønlandske utgaven – begge versjoner skrevet av forfatteren.

Sitatet sier noe om at romanens litterære kvaliteter er forent med et brennende engasjement hos forfatteren om å gjøre noe med det alvorlige selvmordsproblemet. Naasuliardarpi gjør opp med tabuet omkring selvmord – og fiksjonen innebærer muligheter som mange kampanjer ikke når fram til.

Både på Grønland og i Danmark har Naasuliardarpi/Blomsterdalen vakt berettiget oppsikt og begeistring. Anmeldelsene er 5-stjerners, og romanen er allerede nominert til Politikens Litteraturpris, Montanas Litteraturpris og Kritikerprisen.

Med sine bare 31 år er Niviaq Korneliussen heller ikke et ubeskrevet blad i grønlandsk litteratur, men har siden utgivelsen av debutromanen HOMO sapienne (2014) vært utropt til Grønlands litterære stjerne. HOMO sapienne var uttrykk for et revolusjonerende brudd i moderne grønlandsk litteratur, kom på forsiden av dagbladet Politiken, og derfra gikk det fort. Romanen ble nominert til Nordisk råds litteraturpris 2015 og har siden blitt oversatt til mer enn ti språk, er oppført som teaterstykke og er på vei til å bli filmatisert.

*

Barne- og ungdomslitteraturprisen gikk til «De afghanska sönerna» av Elin Persson, Sverige.