Norske e-bøker blir DYRERE å distribuere enn papirbøker – ifølge de store forlagene

Norske e-bøker blir minst like dyre å distribuere som papirbøker, skriver Dagens Næringsliv.

De fleste har nok tenkt at bortfallet av dyrt papir, innbinding/omslag, kostbar sentrallagring, distribusjon fra landsende til landsende, lokallagring (i bokhandelen) og så eventuell retur ville gjøre e-boken betydelig billigere enn papirboken. En e-bok er tross alt en datafil, ikke et fysisk produkt.

Men nå antyder storforlagene at e-bøker – i alle fall de første årene – faktisk kan bli vel så dyre å lagre og selge/distribuere.

Norske e-bøker blir minst like dyre å distribuere som papirbøker, skriver Dagens Næringsliv.

De fleste har nok tenkt at bortfallet av dyrt papir, innbinding/omslag, kostbar sentrallagring, distribusjon fra landsende til landsende, lokallagring (i bokhandelen) og så eventuell retur ville gjøre e-boken betydelig billigere enn papirboken. En e-bok er tross alt en datafil, ikke et fysisk produkt.

Men nå antyder storforlagene at e-bøker – i alle fall de første årene – faktisk kan bli vel så dyre å lagre og selge/distribuere.

Ett av spørsmålene blir da hvor mye forlagene er villige til å «subsidiere» bokprisen med for å kunne lokke e-bokkjøpere med vesentlig billigere e-bøker.

E-bøker fra de norske storforlagene må selges gjennom Den Norske Bokdatabasen – der Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm eier 25 prosent hver. Bokdatabasen har lagt programvareutvikleren Adobes sikkerhetssystem til grunn. Adobe krever ikke mindre enn 10 prosent av e-bokens utsalgspris for å beskytte den mot piratkopiering (teknisk DRM).

I tillegg kommer såkalt katalogiseringsavgift, deltageravgift og lisens.

Distribusjons- og lagringsomkostningene for en vanlig papirbok ligger på rundt 20 kroner, ifølge DN. De tre storforlagene antyder nå at disse omkostningene for e-bøkene ikke vil bli lavere, slik det er logisk å tenke, men tvert imot høyere.

Forlegger Arve Juritzen skjønner ikke hvorfor. Han påpeker at han selv kan sende et manus i Word-format til Amazon og få det tilbake som e-bok på lesebrettet Kindle. Gratis.

Også DnF-leder Anne Oterholm rister på hodet av prisantydningene. – Å betale så mye for tekniske kopisperrer, er det ikke verdt, sier Oterholm til DN. – De både fordyrer litteraturen og gjør den i mange sammenhenger vanskeligere å bruke.

Informasjonssjef Bjarne Buset i Gyldendal har enda flere forklaringen på de høye omkostningene: datalagringskapasitet (servere), backupsystemer, regelmessig systemoppgradering og effektive betalingsløsninger blir dyrt. Siden boksalg skal kunne skje til alle døgnets tider, kreves kontinuerlig bemanning og overvåkning 24 timer i døgnet, 7 dager i uken.

– Det høres mye ut, påpeker Anne Oterholm. – Alt man skal betale for utenom innholdet, bør ha så lav pris som overhodet mulig.

Også forlagsdirektør Tove Lie i Samlaget stusser, ifølge DN, på prisen, men sier at forlaget ennå ikke har gått detaljert inn i alle tallene fra Bokdatabasen.

Men det er likevel håp. – Gi oss noen år, så skal e-bøker bli mye billigere å distribuere enn papirbøker. Det kan jeg garantere, sier Edmund Austigard, daglig leder i Bokdatabasen, ifølge DN. Han antyder at e-boksalg først vil lønne seg etter fem-seks år.

Først da vil omsetningsvolumet ha innhentet investeringene og startomkostningene.