– Dette viser at momsfritak for litteratur, uavhengig av format, er et effektivt språk- og litteraturpolitisk virkemiddel. I ei tid der norsk som språk er under stort press, er avgift på det skrevne ord feil vei å gå, sier leder av Forfatterforeningen, Sigmund Løvåsen.
– Analysen viser at et momsfritak er i tråd med regjeringens målsettinger: Det vil skapes og utgis en større bredde, forfatterne vil tjene mer på sitt boksalg og leserne får et bedre boktilbud og lavere priser, sier Løvåsen.
Oslo Economics presenterte rapporten for presse og politikere i dag.
- Hele rapporten er å lese her: /files/u15/oe-rapport_2014-12_konsekvensanalyse_av_ulike_merverdiavgiftscenarier.pdf
Her kan du lese sammendrag og konklusjoner fra rapporten:
Sammendrag og konklusjoner
På 1960-tallet ble mva.-satsen for omsetning av trykkede bøker satt til null prosent. Denne satsen er fortsatt gjeldende. Bakgrunnen for å redusere mva.-satsen til null prosent var lovgivers ønske om å styrke den norske litteraturen og det norske språket. Bøker som selges som elektronisk eksemplar er imidlertid belagt med mva.-avgift på 25 prosent.
Dagens ikke-nøytrale mva.-regime er et hinder for at det utvikles et velfungerende marked for salg av norske e-bøker og bidrar også til å gjøre norske e-bøker lite konkurransedyktige overfor utenlandske e-bøker. I dag ønsker forbrukerne stadig å lese mer e-bøker, og dagens mva.-regime bidrar dermed til å svekke norsk litteratur og språk.
I en stadig mer globalisert verden vil forbrukerne naturlig lese og skrive mer på andre skriftspråk enn norske. Dette kan i seg selv både svekke norsk som skriftspråk og true mangfoldet i den norske litteraturen – det siste fordi en større andel av etterspørselen vil rette seg mot litteratur på andre språk. Sett i lys av kulturpolitiske mål, blant annet om å opprettholde norsk som et sterkt skriftspråk og sikre bredde i norske litteratur, er virkemidler som bidrar til at det forfattes og leses norsk litteratur viktigere enn noen gang. Bransjen ønsker derfor at mva.-fritaket skal gjøres gjeldende også for e-bøker.
På oppdrag fra Bokhandlerforeningen, Forleggerforeningen, Den norske Forfatterforening, Norsk Oversetterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening har Oslo Economics utredet konsekvensene av endring til teknologinøytrale mva.-satser på bøker. Vi er bedt om å se på to ulike scenarier; én der mva.-satsen settes til null prosent for begge formater og én der satsen settes til åtte prosent.
Å estimere virkningene av endret mva.-sats på papir og e-bøker er komplisert og er, så langt vi er kjent med, ikke gjort tidligere. En teknologinøytral mva.-sats på null prosent vil for eksempel gjøre det mer lønnsomt å selge e-bøker og relativt mindre lønnsomt å selge papirbøker. Hvordan forlagenes tilpasning i markedet påvirkes av dette vil avhenge av forhold som egen- og krysspriselastisiteter på bøker, substitusjonen mellom papir- og e-bøker, konkurransen mellom forlagene, fordelingen mellom faste og variable kostnader i bokproduksjon med mer. Dette medfører at en empirisk tilnærming er utfordrende til tross for at det eksisterer betydelige mengder markedsdata. For å vurdere effekten av endrede mva.-satser har vi derfor utformet en modell basert på mikroøkonomisk teori – som vi så har kalibrert ved bruk av tilgjengelige salgs- og prisdata for å få numeriske resultater.
Modellresultatene viser at dagens mva.-regime, som diskriminerer e-bøker, gir forleggerne incentiv til å sette en relativt høy pris på e-bøker. Dette skyldes at marginalkostnadene for trykkede bøker er relativt lave sammenliknet med mva.-satsen på e-bøker. Verdikjeden bestående av forlag, forfatter og bokhandler oppnår dermed høyest dekningsbidrag når det selges trykkede bøker. Dagens mva.-regime skaper dermed en barriere for utviklingen av et velfungerende marked for norske e-bøker.
Et nøytralt mva.-regime vil fjerne forlagenes incentiv til å vri salgsmiksen i retning av å selge trykkede bøker – med den konsekvens at prisdifferansen mellom trykkede bøker og e-bøker øker.
Salget av trykkede bøker vil da falle, mens salget av e-bøker vil øke. Ettersom marginalkostnaden knyttet til trykkede bøker er høyest vil dette bidra positivt til det samfunnsøkonomiske overskuddet.
Ved en endring til en nøytral mva.-sats på åtte prosent vil prisen på trykkede bøker øke mindre enn prisen på e-bøker vil falle. Snittprisene for bøker i de to formatene vil dermed reduseres. Dersom forbrukerne har tilstrekkelig sterke preferanser for e-bøker vil dette kunne øke det samlede salget av bøker, men en reduksjon kan ikke utelukkes dersom forbrukerne har svake preferanser for e-bøker – noe salgsdata tyder på.
Ved en teknologinøytral mva.-sats på null prosent vil imidlertid salget av bøker øke uavhengig av forbrukernes preferanser for bøker i de to formatene. En teknologinøytral mva.-sats på null prosent vil således med sikkerhet bidra til økt samfunnsøkonomisk overskudd og støtte opp om det litteraturpolitiske målet om lesing, noe som er usikkert ved en mva.-sats på åtte prosent.
Forleggerforeningen utarbeider hvert år salgs- og prisstatistikk for bøker, mens Bokhandlerforeningen gjennomfører jevnlige leserundersøkelser. Bransjestatistikken for 2013 viser at prisene på e-bøker ligger betydelig lavere enn prisene på trykkede bøker. Til tross for dette viser statistikken at salget av e-bøker er lavt sammenliknet med trykkede bøker. Leserundersøkelsen for 2013 viser videre at kun 10 prosent av befolkningen kjøpte e-bøker dette året, mens 85 prosent av befolkningen kjøpte bøker. Dette tyder på at forbrukerne i dag har sterkest preferanser for trykkede bøker. Selv om leserundersøkelsen tyder på at forbrukernes preferanser er i endring – i retning av e-bøker – gir undersøkelsen grunn til å tro at den gjennomsnittlige bokleser også i overskuelig fremtid vil foretrekke trykkede bøker.
I en situasjonen hvor den gjennomsnittlige leser ønsker å lese majoriteten av bøkene på papir vil en endring til en teknologinøytral mva.-sats på åtte prosent medføre at forlagene sitter igjen med en mindre andel av inntektene som genereres av boksalget enn det de gjør i dag. Dette vil dermed redusere avkastningen forlagene oppnår per utgitt tittel – det forventede dekningsbidraget knyttet til å utgi en tittel.
I dag er en stor andel av titlene, i forventning, marginalt lønnsomme. En nøytral mva.-sats på åtte prosent vil dermed medføre at forlagene vil utgi færre nye titler – og såkalt smal litteratur må forventes å bli særlig hardt rammet. Denne effekten bidrar til å redusere det samfunnsøkonomiske overskuddet ved åtte prosent mva. og vil også være i strid med den litteraturpolitiske målsetningen om å sikre bredde og mangfold. En teknologinøytral mva.-sats på null prosent vil derimot øke forlagenes incentiv knyttet til å utgi titler, uavhengig av forbrukernes preferanser bøker i de ulike formatene.
Norske forfattere honoreres vanligvis med en royalty som er en andel av salgsinntektene som en bok genererer. Slik forbrukernes preferanser er i dag vil en teknologinøytral sats på åtte prosent sannsynligvis redusere de totale salgsinntektene. Dette forventes å gi en negativ inntektseffekt for forfatterne, selv om dagens kontrakter gir forfatterne en større andel av salgsinntektene fra e-bøker enn fra trykkede bøker. Forfatternes økonomi vil også bli skadelidende hvis forlagene velger å utgi færre titler – noe som er en sannsynlig konsekvens av en mva.-sats på åtte prosent. Forfatterne er dermed best tjent med en teknologinøytral mva.-sats på null prosent.
Den fysiske bokhandelen har en viktig funksjon for å sikre tilgjengelighet og med tanke på å veilede leserne. Ettersom et nøytralt mva.-regime vil vri salgsmiksen i retning av e-bøker, vil den fysiske bokhandelen møte utfordringer som kan resultere i færre fysiske utsalgssteder. De fleste trykkede bøker vil selges ved en mva.-sats på null prosent, noe som vil begrense den fysiske bokhandelens utfordringer sammenliknet med en mva.-sats på åtte prosent. Bransjen vil også ha sterkest incentiver til å bygge opp effektive løsninger for salg av e-bøker når mva.-satsen er null prosent. Dette innebærer at målene knyttet til god tilgjengelighet og en sterk faghandel i størst grad ivaretas ved null prosent mva.
I dag er statens mva.-inntekter fra bokmarkedet svært lave grunnet at det selges få elektroniske bøker. En endring til åtte prosent mva. for begge formater vil derfor øke statens mva.-inntekter fra bokmarkedet betydelig. Mva.-inntektene må imidlertid ventes å bli lavere enn åtte prosent av dagens bruttoomsetning i bokmarkedet. Dette skyldes to forhold. En nøytral mva.-sats på åtte prosent vil endre forlagenes prisingsincentiver på en måte som, alt annet likt, reduserer bruttoomsetningen. Videre vil det som nevnt også resultere i færre nye titler, noe som i sin tur reduserer inntektsgrunnlaget. Til sist vil profitten til aktørene i den vertikal verdikjeden reduseres, noe som gir staten reduserte skatteinntekter. Økningen i statens totale inntekter vil dermed være mindre enn økningen i mva.-inntektene.
Analysen gir grunnlag for å konkludere med at de litteraturpolitiske målsetningene best blir ivaretatt ved en teknologinøytral mva.-sats på null prosent. Også det samfunnsøkonomiske overskuddet blir maksimert ved en null-sats.