Aktuelt

Om bibliotekenes framtid – til de nye stemmene

– Solidaritet!   Da Anne Oterholm hadde gått gjennom DnFs historie fra 1893 og fram til 2013, dro hun det hele til slutt sammen i…

© Mette Karlsvik

– Solidaritet!

 

Da Anne Oterholm hadde gått gjennom DnFs historie fra 1893 og fram til 2013, dro hun det hele til slutt sammen i et begrep: Solidaritet. Solidaritet fra bestselgere til de som skriver mer eksperimentelt og smalere, og solidariteten fra de eldre og etablerte, til de mindre etablerte forfatterne. 

– Hva er åndsverk i en digital forstand?

– Følgene er digital spredning er store, sier generalsekretær i DnF, Mette Møller, til seminardeltakerne, når hun foredrar om åndsverk og det digitale.

Hva man enn kaller dette og hint, er det viktige å ha avtaler, mener Mette Møller, og går gjennom begreper i forhold til rettigheter og det digitale. Manus (det fysiske eksemplaret, som godt kan kalles "boken".), fremføring, visning er de vanlige begrepene. For forfattere er "visning" sjeldnere et tema. Fremføring i digital forbindelse er strømming.  Nettet er et utgangspunkt for stor spredning og kopiering. 

Huskeregelen for deg som forfatter kan være noe sånt som "Ja, dette er ok, hvis den teksten ligger der i et år. All annen bruk må avklare med meg," mener Møller.

På vei til fremtidens bibliotek

Hvis bibliotekssjef Liv Sæteren får det som hun vil, kan rommet for litteratur om miljø være et basseng. Foreløpige skisser av "miljørommet" har vann på gulvet. 

– Å låne ut bøker er bare en av mange virkemidler for å få tekstene frem i møte med mennesker, sier bibliotekssjefen, og fortsetter om fremtidens bibliotek og bibliotekets samfunnsoppdrag: 

– Samfunnsoppdraget er å være den institusjonen som skal iscenesette møte mellom innholdet (åndsverket), og folk. Framtidens bibliotek må kunne identifisere, redigere, kurateres og legge til rette det innholdet som stadig oftere skapes digitalt, sier Sæteren. 

Den lange halen

Hva skjer med alle de uttrykk som er frikoblet fra forlagsbransje og fysisk distribusjon? Dette vil gi et nytt handlingsrom for bibliotek, tror Liv Sæteren. 

Mye av det som vil være "nye Deichmann" er dette utradisjonelt utgitte materialet, tror hun. "Alle elsker det. Men hva er det egentlig?" Dette er et spørsmål som bibliotekssjefen stiller, og svarer med å vise til hvor mye som skjer, og til hvor mangfoldig en målgruppe de er. 

En ny lovendring pålegger bibliotekene å legge til rette for debatter. Liv Sæteren mener at dette er snålt fordi bibliotekene alltid har gjort dette, og ville gjøre det på eget iniativ. 

– Hva har hindret bibliotekene fra å gjøre det tidligere? spør Erika Löfström, som debuterte som forfatter med Sex, musikk og film på Det norske Samlaget tidligere i år.. 

– Økonomi har hindret oss, svarer bibliotekssjefen. 

– Distriktsbibliotekene har fått mye ut av pengene, mener Kristine Tofte, og viser til Stord Bibliotek, som har hatt et godt samarbeid med Høgskulen i Stord. Bibliotekssjefen underbygger dette med eksemplet Deichmanske Grünerløkka. Filial Schous Plass har 30000 i arrangementstøtte, men programmerer for et par millioner, forteller Sæteren. Schous Plass får dette til fordi de henter inn penger fra andre steder, fra andre støtteordninger, samt med å dra inn forfattere som drar publikum, og som kan dra penger inn til arrangementet. Blant arrangementene som har vært på Schous Plass de siste årene, er en serie litteraturhendelser kalt "Folkebiblioteket". 

Et av målene for bibliotekene kan oppsummeres som "Den store politiske samtalen i det politiske rom!"

– Dette er noe bibliotekene burde ha gjort, men ikke har hatt ressurser til. Litteraturhusene har gjort det. Heldigvis, sier bibliotekssjefen. 

– Et gruppearbeid over våre egne ideer

Leder i DnFs Internasjonale Utvalg, Øivind Haanes begynner sitt framlegg om IU med det ensomme ved å være forfatter. Dette har vi hørt før. Men, sier Haanes så: Dette er tross alt et luksusproblem. Han viser til de mange utfordringene som mange forfattere i andre land møter når de uttrykker seg fritt.

Haanes ruller så DnFs internasjonale engasjement opp – fra den gangen (i 1905) foreningen sendte et brev til Russland med krav om å frisette forfatteren Gorki. 

Han informerer videre opp historien til DnFs ytringsfrihetspris, og litt om priser som denne prisen er i slekt med. 

– Vi som har sjansen till å ytre oss, vi har en forbanna plikt til å si i fra, mener Haanes.