Jeg skal begynne med en påstand:
Norske forlags, oversetteres og forfatteres forhold til KI er servilt og antiprogressivt.
Teknologi har gjennom århundrene endret hva det vil si å være menneske – den har revolusjonert sivilisasjonen vår i flere omganger. Generativ KI innebærer en ny teknologisk revolusjon. Hva innebærer den for oss menneskene? Hva innebærer den for sivilisasjonen vår? Jeg savner skribentorganisasjonenes stemmer, jeg savner forleggernes stemmer og jeg savner forfatternes stemmer. Jeg syns vi i litteraturfeltet viser altfor lav selvtillit nå, det er nærmest som om vi ikke har noe å melde. Hvis ikke vi humanistene stiller disse spørsmålene, hvem skal da gjøre det? Hvor viktig mener vi egentlig at litteratur er?
I det som har vært et tilløp til en «debatt» om KI i litteraturfeltet så langt i Norge, har det vært en sterk tilbøyelighet til å gi det juridiske aspektet forrang: I den grad skribentorganisasjoner og forlag har uttalt seg i sakens anledning, har det handlet om opphavsretten. Opphavsretten er essensiell, men jeg mener at dette ensidige fokuset har blitt et alibi for ikke å forholde seg til de etiske sidene ved saken. Og her har hver og en av oss et ansvar. La oss ikke begynne med spørsmålet om hva vi bruke generativ KI til i litteraturfeltet, men om vi vil bruke det.
Jeg fyller 50 til neste år, og er dermed absolutt ikke ung, men eldgammel er jeg heller ikke. Likevel er det nettopp det jeg føler meg da jeg ser tilbake på min studietid i andre halvdel av 90-årene. Jeg tok en mastergrad på London School of Economics i et den gangen temmelig nytt, tverrfaglig studium som het Development Studies, altså utviklingsstudier. Brorparten av de rundt 30 studentene på mitt kull var økonomer, en håndfull var sosiologer, som meg, noen var antropologer, og det var visst et par filosofer iblant oss også. Halvparten kom, uansett faglig bakgrunn, rett fra «felt». De fleste av disse kom fra ulike NGOer i sine hjemland i den ikke-vestlige delen av verden. Vi var en broket forsamling, som hadde heftige diskusjoner. Men én ting hadde vi felles: Vi trodde alle at demokratiet var på frammarsj. Vi mente kanskje ikke at det betydde the end of history, men jeg kan ikke huske at en eneste en av oss var i tvil om at demokratiet ville seire globalt.
Så feil vi tok! Se hvor vi er nå! Demokratiene blir færre, og de demokratiene som er igjen, blir svakere. En viktig del av dette handler om at tilliten til demokratiet er svekket, og det er den blant annet fordi skillet mellom sant og falskt er utvisket. Fake news er allerede blitt old news. To nye kriger raser i verden, på toppen av de andre. En viktig del av krigføringen, på begge sider, er desinformasjon – dette er en legitim måte å drive krig på – og vi her i denne salen er også et mål for denne krigføringen. I denne sammenhengen er det viktig å være klar over at mens tradisjonell KI først og fremst analyserer data, kan generativ KI bruke denne analysen til å skape nye data – som framstår som menneskeskapt – for å påvirke atferd.
Demokratiet er ikke perfekt. Men samtidig tror jeg fortsatt – bortsett fra i mine mørkeste stunder – at den er den beste styreformen, at den bærer med seg progresjon. Gitt at den fungerer. Og her er det vi kommer inn, vi forfatterne: Å si at YTRINGSFRIHET er viktig, at det er en av demokratiets grunnpilarer, er så slå inn åpne dører her i dette rommet. Dette vet vi, og som vi slår oss på brystet med denne vitenen. Men la oss også huske at hvis det frie ordet ikke har noen kraft, spiller det ingen rolle hvor fritt det er. Det er vår oppgave som forfattere å kjempe ikke bare for ytringsfriheten, men også å kjempe for ytringenes kvalitet og sannferdighet, for YTRINGSKRAFTEN.
Det er flere grunner til at generativ KI svekker ytringskraften, og jeg skal kort skissere tre av dem:
1. De store språkmodellene er trent på eksisterende tekst og data og bidrar dermed til normativ reproduksjon. (Altså er de antiprogressive).
2. De store språkmodellene er trent på eksisterende tekst og data og innebærer dermed risiko for etnisk, seksuell, sosial og kulturell bias (Altså er de udemokratiske).
3. ChatGPT og desslike er overvåkningskapitalismens siste og høypotente instrument for å oppnå profitt og politisk kontroll.
Historisk sett har vi forfattere identifisert oss som et kritisk korrektiv til religionen og autoriteter og kapitalismen. Gjennom åndsverkene våre! – altså verk som skyldes menneskelig tankevirksomhet. Nå i vår tid, her og nå, er det KI vår står opp imot. Generasjoner av forfattere før oss har stått makta midt imot og forandret menneskeliv og samfunn uten momsfritak, innkjøpsordninger, stipender og velferdsstaten i ryggen. Vi er klodens mest privilegerte forfatterstand – opp på barrikadene med oss! Vi kan ikke si at vi syns KI er kjedelig, at vi ikke er så opptatt av teknologi. Og vi kan i hvert fall ikke betrakte et teknologisk verktøy som er basert på tjuvgods, som et uskyldig hjelpemiddel for å gjøre arbeidet vårt enklere. Vi kan ikke overlate til andre å ordne opp – ikke vent på politikerne. Det er nå det gjelder. Delta i samtalen som skal danne grunnlaget for den lovgivningen politikerne skal vedta, få kontraktfestet at verken dere eller forlaget deres skal bruke generativ KI. La ordet leve!