Oppsving for skjønnlitteraturen

Skjønnlitteratur har hatt sterk framgang i 2009 i forhold til året før. Innkjøpsstatistikk fra Den norske Forleggerforening viser at både førsteutgaver og billigbøker faktisk har…

oppsving

Skjønnlitteratur har hatt sterk framgang i 2009 i forhold til året før. Innkjøpsstatistikk fra Den norske Forleggerforening viser at både førsteutgaver og billigbøker faktisk har reddet fjoråret for bokbransjen, ifølge Bok og Samfunn. Viser dette en salgsøkning for det såkalte mellomsjiktet i norsk skjønnlitteratur? Eller er det slik at bestselgerne drar opp statistikken? Hos Gyldendal norsk forlag er økningen merkbar, især på billigboksiden, der også mellomsjiktet selger bedre enn før.

Salgstallet totalt for 2009 viser en tilbakegang i forhold til 2008, noe som skyldes et sterkt fall i salg av skolebøker. Men ser vi bort fra denne kategorien, viser det seg at det resterende boksalget har hatt en framgang på 3,5 prosent, sammenliknet med året før. Og økningen er det altså skjønnlitteraturen som står for, ettersom salget av skjønnlitteratur har økt med 11,6 i forhold til 2008, mens billigbøker økte med 14,8 prosent.

Det betyr at skjønnlitteraturen nå er den største bokgruppen i allmennmarkedet, og at den har passert sakprosaen, som gikk tilbake med 7,7 prosent sammenliknet med året før. Skjønnlitteraturen sto for 41 prosent av omsetningen i allmennmarkedet, og i tillegg har billigbøkene hatt en markant økning det siste året. Det meste som gis ut som billigbøker er også skjønnlitteratur.

Informasjonssjef Bjarne Buset i Gyldendal norsk forlag karakteriserer 10 000 som en absolutt bestselger. Men i fjor har vi da kunnet lese om eventyrlige opplag der dette tallet gir inntrykk av en skjønnlitterær bok i det såkalte mellomsjiktet?

– Det stemmer at man opererer med høye tall i annonser, men det er fordi forlagene i fjor innførte en ny måte å annonsere for dem på. Da Cappelen Damm la sammen opplagstallene for bokhandel og bokklubb i annonser, kunne vi andre vanskelig operere som før. Det ville sett merkelig ut.

Nå har ikke dette så mye å si for publikum, annet enn at avstanden til de forfatterne som ikke er i klubb øker, og at tallbruken avspeiler
et mer fullstendig bilde enn de fleste er klar over. Bokklubbene har alltid vært der som en egen salgskanal, som i de siste årenes omlegginger nærmer seg de mange nettbokhandlene. Men forlagenes egne tall er basert på opplag til salg i bokhandel.

I Gyldendal hadde man i fjor én tittel som kom i et opplag på over 10 000, som ikke var krim, nemlig Herbjørg Wassmos Hundre år. Skal vi nærme oss mellomsjiktet i norsk skjønnlitteratur, må vi ned på 5 000 titler, også det regnes som et svært godt salg. Seks bøker ble trykt i mellom 5 000 – 10 000 på Gyldendal i fjor, mens sjutitler ble trykt i 3 000 – 5 000 eksemplarer. Økningen er tydelig i forhold til 2008, da opplaget på mellom 5 000 – 10 000 var på tre, mens tallet for mellom 3 000 – 5 000 er seks. Dette er omtrentlige tall.

Når det gjelder billigbok, kan redaksjonssjef Lars Mæhle bekrefte at 2009 var et svært godt bokår. Titlene var noe færre i forhold til 2008, likevel solgte man mer. Sammen med de flere hundre titler i backlist, var det en markant økning i pocketsalget.

– Vi ser dessverre at klassikerne selger mindre enn før. Tendensen er at de som selger mye, selger enda bedre.

– Og mellomsjiktet, er det også med på økningen?

– Ja, mellomsjiktet og bestselgerne selger enda mer, mens de som fra før av solgte lite, ikke har hatt noen økning.

Om lag 20 titler har et opplag på 10 000 eller mer, disse er hovedsakelig oversatt skjønnlitteratur. Ser vi på opplaget mellom 5 000 og 10 000, er tallet også rundt 20.

Skal vi konkludere med noe, må det være at mellomsjiktet nok kommer bedre ut i billigbok enn i førsteutgaven. Men en generell økning i skjønnlitteraturen er uansett en god start på det nye tiåret i norsk bokbransje.