Palestinske forfattere må bli hørt

At kulturinstitusjoner knebler forfattere gjennom å ta side i konflikter der det beviselig er begått overgrep mot menneskerettighetene på begge sider, og der Israels angrep mot sivilbefolkningen på Gaza fortsetter, er svært bekymringsverdig.

Torsdag åpnet den palestinske forfatteren Ariana Shibli LitFestBergen, med en tale hun ikke fikk lov til i å holde i Tyskland i fjor. 15. og 16. mars besøker hun Litteraturhuset i Oslo, og senere i år står hun på programmet under Litteraturfestivalen på Lillehammer. Det er dessverre ikke en selvfølge at palestinske forfattere løftes frem på denne måten. I 2023 ble Shibli tildelt den tyske Liberaturpreis, en årlig litteraturpris som deles ut under bokmessen i Frankfurt. Hun opplevde den gangen at arrangøren Litprom utsatte prisen, noe de grunngav med Hamas’ terroraksjoner mot Israel.

At kulturinstitusjoner knebler forfattere gjennom å ta side i konflikter der det beviselig er begått overgrep mot menneskerettighetene på begge sider, og der Israels angrep mot sivilbefolkningen på Gaza fortsetter, er svært bekymringsverdig. Vi reagerer også på at den tidligere lederen for Deichman i Oslo, Knut Skansen, satte foten ned for deling av palestinske dikt i bibliotekets kanaler på sosiale medier i fjor.

Forfattere på alle sider av en konflikt har en rett til å bli hørt. Men det kan ikke være tvil om at det påhviler oss som et samfunn med stor ytringsfrihet, og våre kulturinstitusjoner, et særlig ansvar for å gi en stemme til de som har vanskeligst for å nå gjennom med sine historier. Infrastruktur blir ødelagt, kommunikasjonskanaler kollapser og ytringsfriheten innskrenkes av krigshandlinger og sensur. Da er det vårt ansvar å gi disse forfatterne en plattform. I alle tilfeller er det ikke en god strategi åaktivt unngå dikt og fortellinger fra disse forfatterne fordi de «gjør at folkebibliotek ikke oppleves som et trygt og godt sted for alle Oslos innbyggere», som var den tidligere Deichman-lederens forklaring

Styret i Den norske Forfatterforening vil rette en takk til de arrangørene som handler annerledes, og som er med på å vise at norske kulturinstitusjoner vil være stemmebærere for alle forfattere – særlig de som er utsatt for undertrykkelse og forfølgelse. Det samme gjelder alle de norske forfattere som gjennom opprop, opplesninger og andre tiltak det siste året har stilt seg i solidaritet med sine palestinske kolleger. Det er ikke sikkert at det skrevne ord kan stanse konflikter, men aktiv taushet gjør det i hvert fall ikke.

Brynjulf Jung Tjønn, på vegne av styret i Den norske Forfatterforening

(kronikken ble først publisert i Klassekampen lørdag 10. februar 2024)