Penga eller kulturlivet

Følgende innlegg av Gyldendals Einar Ibenholt sto på trykk i Dagens Næringsliv torsdag 8. mars. Innlegget publiseres her på DnFs nettsted med velvillig tillatelse fra…

Einar Ibenholt

Følgende innlegg av Gyldendals Einar Ibenholt sto på trykk i Dagens Næringsliv torsdag 8. mars. Innlegget publiseres her på DnFs nettsted med velvillig tillatelse fra artikkelforfatteren og DN:

Den femte mars uttalte Aftenpostens kulturredaktør Knut Olav Åmås til Sveriges Radio at han er for fripris på bøker, at vi må «se på litteraturen som en vare på et marked», som en hvilken som helst annen vare. Hans standpunkt er det motsatte av konklusjonen i de to utredningene som nå foreligger om bokbransjens rammebetingelser i Norge: De oppsummerer begge med at det litterære feltet trenger reguleringer som bremser de frie markedskreftene. Det er forbausende at en kulturredaktør ikke ser risikoen ved å slippe markedskreftene helt fri i et kulturfelt. Årsakene han oppgir er mer preget av dogmatisme enn av empirisk grunnlag.

For selv om litteratur og bøker åpenbart er en vare, er det også kultur — og all empiri tilsier at kultur og marked må reguleres for å virke konstruktivt sammen. Dette illustreres av de siste ukers hendelser i amerikansk bokbransje, der det har brutt ut krig.

Kampen er illustrerende for hvordan utvikling foregår i en uregulert markedsøkonomi. På den ene siden finner vi Amazon, verdens desidert største netthandel for bøker, og en spydspiss for bokbransjens overgang til e-bøker. På den andre siden finner vi distributøren IPG, Independent Publishers Group, som distribuerer bøker fra omlag 500 små, uavhengige forlag. Krigen dreier seg om penger og makt, størrelsesforholdet mellom partene er brutalt, og utfallet er i henhold til all markedsteori svært forutsigbart: Amazon kommer til å vinne.

Den utløsende hendelse er at avtalen mellom IPG og Amazon skulle reforhandles. Dette skjer i etterkant av at Amazons nettoinntekter i 2011 sank med nesten 50 % mot året før, til ca. 4 milliarder kroner, av en omsetning på rundt 300 milliarder. Kravet fra aksjonærene om høyere inntjening var sterkt.

For to år siden tapte Amazon uventet en kamp mot de seks største multinasjonale forlagsgruppene som opererer i USA. De såkalte The Big Six fikk gjennom felles front etablert en fastprisavtale med Amazon: Forlagene fastsatte e-bokprisen, og Amazon fikk 30 % i avanse. Hovedaktørene i bransjen innførte med dette en fastprisløsning, og det ga bedret økonomi både for forlag og forfattere.

Independent Publishers Group er en langt mindre motstander enn The Big Six, og de nøt ikke godt av konflikten våren 2010. De har i to år fortsatt å avstå 50 % avanse til Amazon.

Forhandlingene mellom IPG og Amazon brøt sammen for to uker siden, etter at Amazon hadde presentert vilkår som forverret økonomien for IPG ytterligere og ville ødelegge deres konkurranseposisjon fullstendig. Dagen etter bruddet, tirsdag den 21. februar, fjernet Amazon kjøpknappen til over 4000 e-bøker fra forlagene i IPG.

Konflikten er i markedsøkonomisk sammenheng uunngåelig: Det er slik man utvikler og effektiviserer en næring. Den er imidlertid problematisk når den spiller seg ut på kulturfeltet, der man ønsker mangfold, tilgjengelighet og bredde. Det er vanskelig å se at man styrker disse kvalitetene gjennom å ta livet av alle andre forlag enn de aller største og mektigste. Konflikten er et resultat av at kulturfeltet er regulert etter rene markedsøkonomiske prinsipper, der fri prisfastsettelse er det viktigste av dem alle, og små og svake virksomheter skal kveles.

Kan vi leve med lignende tilstander i Norge, uten et mangfold av litterære stemmer? Ønsker kulturredaktør Åmås virkelig det?

I debatten om norsk bokbransje har Amazon gjentatte ganger blitt trukket fram som det absolutte forbildet for hvordan fremtidens e-bokhandler skal være. Det er riktig, Amazon er verdens beste nettbutikk. Og i et friprisregime vil vi få akkurat det: Én dominerende bokhandel, som gjennom størrelse og makt leder utviklingen og dikterer hvordan det litterære feltet skal se ut. Det er sannsynlig at vi kommer til å opprettholde en levedyktig norsk forlagsbransje. Men den kommer til å være kjemisk fri for uavhengige og små forlag. Jeg er usikker på om det vil være til fordel for mangfoldet og bredden i norsk litteratur.