Oslo, 15. mai 2018
PENGER, PARAGRAFER, PRINSIPPER
Den 8. mai i år la Familie- og kulturkomiteen frem sin innstilling til ny lov om åndsverk. Lov om opphavsrett til åndsverk mv er fra 12. mai 1961.
I den nye åndsverkloven som forventes vedtatt av Stortinget i dag, 15. mai 2018, har nye aktører sluppet til og norsk lov fraviker nå våre nabolands tilsvarende lover. Vi mener dette avviket svekker kunstnernes posisjon. Åndsverkloven av 2018 har fått en ny bestemmelse om lovens formål. Den nye bestemmelsen gjør at en kan en spørre seg om det opprinnelige formålet også er utvidet hva gjelder hvem som skal gis rettigheter. Forslaget til ny § 1 lyder slik:
”Formålet med loven er å
- gi rettigheter til de som skaper, fremfører eller investerer i åndsverk eller nærstående prestasjoner og arbeider, og slik også gi insentiv til kulturell produksjon (…)” (Vår understrekning.)
Forfatterforeningen mener den nye § 1 er både unødvendig og uklar. Vi slutter oss til Advokatforeningens høringsuttale som bl.a. uttalte at:
«Opphavsrettsområdet er preget av et uvanlig komplekst sett av legislative hensyn og avveininger av slike, og dessuten av til dels skarpe interessemotsetninger. En formålsbestemmelse vil ikke være i stand til å gjenspeile alle de hensyn som ligger til grunn for lovens regler, og risikoen er stor for at en formålsbestemmelse vil bli (mis)brukt for fremme av visse interesser på bekostning av andre.”
Forfatterforeningen mener at ”de som investerer i åndsverk eller nærstående prestasjoner” må tas helt ut av ordlyden. Her er begrunnelsen kokt ned til noen punkter:
- Det er strengt tatt ikke nødvendig å ha en formålsbestemmelse. Vi har klart oss utmerket uten i snart 60 år.
- Verken Danmark, Sverige eller Finland har en tilsvarende bestemmelse.
- ”Investor” er i denne sammenhengen et nytt begrep. Hva er en investor i åndsverklovens forstand? En som kjøper et maleri som investering? En som finansierer en film, eller gir ut en bok, eller en som finansierer en musikers øvingstid/studier, eller støtter en teaterturné? Ingen av de nevnte har til nå vært omfattet av noe eget vern på linje med kunstnerne og produsentene
- Rene investorinteresser i avkastning bør ikke vernes i en lov om opphavsrett til åndsverk mv.
Det er også grunn til å spørre hva slags rettigheter åndsverkloven skal gi de som investerer i kunst og kunstuttrykk, utover hva de erverver i kraft av avtaler som inngås.
Kunst og kultur trenger folk med penger. Men vi savner en saklig begrunnelse for å gi investorposisjonen noe som ser ut som et opphavsrettslig vern. Vi frykter at uttrykk som ”kreativ næring”, ”kultur og næring” og ”innovativ kulturproduksjon” har medført at kulturkapital nå løftes inn i et regelverk om vern og rettigheter.
Stortinget har fortsatt mulighet til å klargjøre og forbedre § 1 i favør av kunstnerne:
Dersom det vedtas en formålsbestemmelse, kan § 1 nr. 1 endres til å lyde:
”Formålet med loven er å
nr. 1 gi rettigheter til de som skaper eller fremfører åndsverk eller nærstående prestasjoner og arbeider, og slik gi insentiv til kulturell produksjon (…)”