Under markeringen av Forfatterforeningens 125-års jubileum i november 2018 beklaget foreningen sitt etterkrigsoppgjør mot 17 av sine medlemmer. I protest meldte Kjartan Fløgstad seg ut av foreningen på årsmøtet 2019.
På årsmøtet ble det vedtatt av Forfatterforeningen skulle nedsette et juridisk ekspertutvalg for å granske Æresretten.
Æresrettsutvalget besto av jusprofessor Geir Woxholth (utvalgsleder), HL-direktør Guri Hjeltnes, førsteamanuensis i offentlig rett, Anine Kierulf, professor i rettshistorie, og Jørn Øyrehagen Sunde.
Tore Rem, Espen Søbye, og Kjartan Fløgstad har i den offentlige debatten vært sterkt kritiske til DnFs beklagelse, og hevdet at beklagelsen gitt i 2018 var en alvorlig form for historisk revisjonisme, i tillegg hevdet at Æresretten hadde legitim og rettmessig hjemmel for utøvelsen av Æresrettens virke. Det slår Woxholt fast at ikke stemmer. Woxholt har gjennomgått boken «På æren løs – Krigen, litteraturen og Æresretten», utgitt av Rem, Søbye, og Fløgstad i fjor. I boken forsvarer de tre forfatterne Æresretten av 1945 og Forfatterforeningens sanksjoner mot 17 av foreningens medlemmer.
Kort tid etter at boken utkom, forelå æresrettsutvalgets konklusjon. Utvalget mente – i motsetning til Fløgstad, Rem og Søbye – at Æresrettens virksomhet og vedtak var uten rettslig grunnlag og brøt med grunnleggende rettsstatsidealer, selv hva som gjaldt på frigjøringstidspunktet.
I en 18 sider lang artikkel med tittel «Rettsvillfarelser en masse – Noen bemerkninger om Forfatterforeningens æresrett, dens virksomhet og avgjørelser – og ettertidens forståelse av æresrettsoppgjøret», publisert i det juridiske vitenskapstidsskriftet Tidsskrift for forretningsjus, gjennomgår Woxholth de juridiske resonnementene til Fløgstad, Rem og Søbye. Punkt for punk tilbakeviser han argumentene i «På æren løs».
– Et flertall kan ikke begå overgrep mot et mindretall når vedtektene har regler om beskyttelse av mindretallet. Det er dette som kalles foreningsdemokrati, konkluderer Geir Woxholth, som også legger til fra Æresrettsutvalgets innstilling:
– Ut fra alminnelige foreningsrettslige prinsipper, som utvilsomt også gjaldt i 1945, var vedtaket på julemøtet på denne bakgrunn urettmessig og sannsynligvis ugyldig. Det avskar også en realitetsdrøftelse om hver enkelt forfatters forhold, og muligheten for at forfattere tok til orde for å forsvare seg eller at noen annen tok et slikt initiativ. At vedtaket omfattet så mange enkeltforfattere og så mange ulike saksforhold, understreker at vedtaket innebar et overgrep. Det som skjedde på julemøtet, var derfor det man på folkemunne omtaler som et kupp. Og den rettsvillfarelsen som ga grunnlag for kuppet, var ingen enslig svale, den var den siste i rekken av alvorlige, seriemessige rettsvillfarelser begått av æresretten forut for julemøtet, fordi dens vedtak i mange av sakene brøt med krav til hjemmelsgrunnlag, kontradiksjon og alminnelig saksbehandling.
Du kan lese Bok365s sammendrag av artikkelen her.
Vil du lese tidsskriftet med Geir Woxholths artikkel i sin helhet, kan det kjøpes her.