Hva er kvalitet? Kan kvalitet måles? Hva ser kunstnerorganisasjonenes råd etter i «kvalitet»? Finnes det i det hele tatt objektive kriterier?
Spørsmålene var mange under panelsamtalen med tittelen «Kunst og kvalitet» på DnF-jubileets første dag.
Jørgen Karlstrøm fra Norsk Komponistforening fortalte at samtalen om kvalitet alltid har vært viktig i Komponistforeningen. Men kriteriene har ikke alltid vært like. På nittitallet debatterte man eksempelvis om det var nødvendig for en komponist å kunne lese og skrive noter for å bli medlem. Kvalitetsbegrepet er hele tiden i utvikling og endring.
Universitetslektor Knut Oterholm har nettopp levert en doktorgradsavhandling om denne tematikken. Og debatten er slett ikke ny, poengterte han, men hundrevis av år gammel. Også da DnF markerte sitt femtiårsjubileum, ble dette temaet debattert. Han mente at samtalen om kunst og kvalitet i seg selv er viktig når kunstfaglig skjønn utøves.
Forfatter Tone Hødnebø har tidligere sittet både i DnFs styre og Det litterære Råd og undervist i litteratur. Blant hennes mange kriterier var forfatterens kjennskap til sitt håndverk og sin evne til nyskapning to kvalitetsmarkører.
Lars Sture, som er kurator i Norwegian Craft (eid av Norsk Kunsthåndverkere), sa at ordet «kvalitet» sjelden eller aldri dukker opp i hans daglige virke. Begrepet var lånt fra en annen virkelighet. Det er lettere å snakke om et bildekks kvalitet enn om et kunstverks kvalitet, fordi førstnevnte er en målbar størrelse: gripeevne, bremselengde, gummiens egenskaper osv. Han mente at kunstfeltet hadde lånt begrepet for å opprettholde sin legitimitet overfor det offentlige, som støtter feltet økonomisk. For å definere kvalitet, sa han, kunne man kanskje stille spørsmålene: Er dette viktig? Har det potensiale i seg til å bli viktig?
I samtalen ble det flere ganger påpekt at kvalitet i liten grad er målbar. Men diskusjonen om kvalitet – både i lukkede og åpne fora – er viktig. Kvalitet kan ikke måles vitenskapelig eller matematisk, men er likevel noe man kan øve seg opp i. Kvalitet er faglig-kunstnerisk kyndighet – og noe mer.
Tone Hødnebø påpekte at kvalitetsdebatten – både hva gjelder inntakspolitikken og stipendtildelingene – er under kontinuerlig debatt i DnF. Temaet tas opp år etter år, og DnF er flinke til å se kritisk på seg selv og samtidig forsvare sin praksis, mente hun.
Komponistforeningen vurderer medlemskapssøknader både på formelle og mer uformelle kriterier. Som at du må bo i eller ha en tilknytning til Norge. Mangler du en formell bakgrunn, er kriteriet at du kan dokumentere en faglig tilfredsstillende produksjon som komponist. Men hva betyr nå «faglig tilfredsstillende»? Det er i hvert fall sjelden noen avvises av Komponistforeningen basert på en kvalitetsvurdering. Medlemmene har stor spredning hva gjelder sjangere og stilistiske virkemidler.
Senere på jubileets første dag sto andre temaer på programmet. Temaer som «Konflikt og flukt» (Ingvild Burkey, Demian Vitanza og Izzet Celasin) og «Identitet» (Linn Ullmann, Thure Erik Lund og med Astrid Nordang som samtaleleder) ble tatt opp. Innimellom var det en lang rekke opplesninger og skåltaler.