Aktuelt

Se det digitale møtet med vinnerne av Ytringsfrihetsprisen

Under Kapittelfestivalen i Stavanger fikk deltagerne et digitalt møte med de to belarusiske vinnerne av Ytringsfrihetsprisen: Hanna Komar og Dmitry Strotsev. Se opptaket her.

Arrangementet var et samarbeid mellom Kapittelfestivalen, PEN Vestlandet og Den norske Forfatterforening.

Samtalen er ledet av Ane Tusvik Bonde som til daglig er Seniorrådgiver i Human Rights House Foundation:

DnFs leder Heidi Marie Kriznik innledet til samtalen. Hun henviste til bakgrunnen for Ytringsfrihetsprisen, som kom i stand i 1993 i anledning Forfatterforeningens 100-årsjubileum, som årlig gave fra Kulturdepartementet. Prissummen er i dag på kroner 200.000.

Prisen skal hvert år tildeles en norsk eller utenlandsk forfatter som har utmerket seg i arbeidet for ytringsfrihet og toleranse i videste forstand.

Alle kan nominere kandidater til denne prisen, og DnF oppfordrer hvert år organisasjoner, medlemmer og ikke-medlemmer til å foreslå kandidater. Det er Forfatterforeningens internasjonale utvalg som vurderer kandidater og legger frem en innstilling for styret i Forfatterforeningen som til sist vedtar hvem som skal få prisen.

Den norske Forfatterforenings Ytringsfrihetspris for 2020 gikk i år til de to belarusiske forfatterne Hanna Komar og Dmitry Strotsev.

– Mange av dere kjenner nok til situasjonen i Belarus, eller Hviterussland som fortsatt er den offisielle betegnelsen i Norge, men jeg gir likevel en kort introduksjon, sa Kriznik.

– Hviterussland ble selvstendig republikk i 1991. Lukasjenko ble valgt til president i 1994 og har styrt landet i 27 år og med økende fullmakter. Etter folkeavstemningene i 1995 og 1996 ble grunnloven endret slik at presidentembetet ble styrket. I praksis ble de lovgivende og dømmende statsmaktene underlagt den utøvende. Presidenten styrer landet ved dekreter som har status som lover. Folkeavstemningen 2004 gav offisielt stort flertall til å oppheve grunnlovsbestemmelsen som begrenset presidentens mandatperioder.

– Observatører fra OSSE og EU har kritisert valgene i Hviterussland som urettferdige, med omfattende valgfusk og betydelige formelle hindringer for opposisjonskandidater. Europarådet, hvor Hviterussland ikke er medlem, har også fordømt landet for omfattende brudd på menneskerettighetene.

– Etter presidentvalget i 2020 tviholdt Lukasjenko igjen på makten tross anklager om valgfusk. Det utløste en rekke fredelige demonstrasjoner over hele Belarus. Som prisvinner Dmitri Strotsev skriver i sin takketale etter å ha mottatt Ytringsfrihetsprisen:

«På kvelden 9. august 2020, etter kunngjøringen av det manipulerte presidentvalgresultatet, tok unge mennesker i belarusiske byer til gatene for å vise at de ikke ville akseptere denne løgnen. Det ble startskuddet for demonstrasjonene i Belarus. Tre døgn med uhørt voldsbruk fra de kriminelle makthavernes side fulgte. Folk ble drept, banket opp, og over sju tusen ble fengslet. Myndighetene forventet at folket ville svare med aggresjon og vold, men det som skjedde, var noe ingen hadde kunnet forutse: Rød- og hvitkledde kvinner strømmet ut i Belarus´ gater med blomster i hendene. Fryktløse og vakre var de. De klarte å snu situasjonen, slik at hele verden fikk se at de belarusiske demonstrasjonene foregikk på en kreativ og fredelig måte. Snart sluttet hele folket seg til kvinnene. I belarusiske byer ble gater og torg fylt av hundretusener av mennesker. Hele talen til Dmitri Strotsev, og også Hanna Komars tale kan leses på Forfatterforenigens nettside.

– Det siste året er mer enn 35 000 opposisjonelle fengslet, og akkurat nå sitter rundt 650 politiske fanger i fengsel.  Over 100 ikke-statlige organisasjoner er stengt, deriblant PEN Belarus, journalistforbundet og menneskerettighetsorganisasjoner.

– Et stort antall rettsaker, mot ikke statlige organisasjoner, og profilerte journalister og menneskerettighetsforsvarere, ventes i løpet av høsten. Mange tusener hviterussere som har deltatt i protestaksjoner, journalister og andre sivilsamfunnsaktører har forlatt Hviterussland/Belarus det siste året. Flertallet av dem er nå i nabolandene i Baltikum, i Ukraina og Polen. I tillegg er mange igjen, fordi de ikke har hatt mulighet for å reise, men ikke minst fordi ønsket i første rekke er å fortsette å bo i hjemlandet og å kunne utføre viktige oppgaver. Men også de som er igjen i hjemlandet, lever under stor usikkerhet og med fare for å være neste person for myndighetenes harde represalier.

– Den norske Forfatterforening har siden 2018 hatt en vennskapskontakt med den belarusiske forfatterforeningen. Den belarusiske forfatterforeningen opplevde i august å få kontorene og PC-ene raidet, og i august mottok de et brev fra landets høyesterett der foreningen blir underretta om at domstolen skal utrede nedleggelsen av foreningen som juridisk organisasjon. Begjæringen kom fra det belarusiske justisdepartementet.

– Nettopp i dag – 23.9 – møter den belarusiske forfatterforeningen til høring i justisdepartementet. De forventer dessverre å bli nedstengt i nær fremtid slik en rekke ikke-statlige organisasjoner før dem har blitt.   

– Hanna Komar og Dmitri Strotsev som dere er kommet hit for å høre representerer hver sin generasjon av aktivister som har gjort en stor innsats og stadig står midt i kampen for ytringsfrihet i Belarus.

Hanna Komar (f. 20.03.89) er poet og oversetter. Hun har gitt ut to diktsamlinger, Fear of Heights og Recycled. Hun er en del av PEN Belarus og arbeider for ytringsfrihet for forfattere, journalister og skribenter ved blant annet å overvåke rettighetsbrudd og delta aktivt i demonstrasjoner og markeringer. Også gjennom sin litterære produksjon tar hun til orde mot myndighetenes undertrykkelse. Hanna Komar deltok i en av markeringene og ble arrestert i Minsk 8.september. Hun tilbrakte ni dager i fengsel etter å ha vært med i en fredelig demonstrasjon.

Dmitry Strotsev (f. 12.04.1963) er en av de mest respekterte poetene i Belarus, med en sentral posisjon i det litterære miljøet. Han er også forlegger, oversetter og medlem av PEN Belarus. Strotsev ble i likhet med Hanna Komar arrestert for sin deltakelse i protestene i fjor høst. Gjennom hele sitt virke som poet har Strotsev berørt politiske spørsmål i Belarus, og arrestasjonen i fjor høst ble satt i sammenheng med hans daglige publikasjon av dikt på Facebook. I diktene skildres den hensynsløse volden det belarusiske folket blir utsatt for. Strotsev ble dømt til 13 dagers fengsel, uten at det satte en stopper for publiseringen. Fortsatt ytrer han seg aktivt både om undertrykkelsen som foregår og om kraften i de fredelige demonstrasjonene.

– Begge kandidatene er sterke og modige stemmer for ytringsfrihet og demokrati i Belarus, avsluttet Kriznik.