Aktuelt

Sigmund Løvåsen: Stopp piskingen, løslat Raif Badawi!

Les mer om saken her: http://www.amnesty.no/aksjon/stopp-piskingen-av-raif-badawi og her http://www.amnesty.no/aksjon/tusen-piskeslag-for-nettside   Appell for Raif Badawi ved Saudi-Arabias ambassade 15. mai 2015 På søndag, om bare to dager, skal det…

uten_navn

 

Appell for Raif Badawi ved Saudi-Arabias ambassade 15. mai 2015

På søndag, om bare to dager, skal det feires over hele landet. Vi skal blant annet feire en grunnlov der vi finner denne setningen:
«Ytringsfrihet bør finne sted»

Om dette så hadde vært eneste setning i vår grunnlov, hadde det alene vært verdt en festdag. Ytringsfriheten skal og må være en helt grunnleggende rettighet i ethvert samfunn, og en forutsetning for å ha et fungerende demokrati. Å ytre seg er å tenke, begrenset ytringsfrihet er begrenset tankefrihet for hvert enkelt menneske. Begrenset ytringsfrihet innebærer også å begrense utviklingen av et samfunn. For nye stemmer og nye tanker bringer verden framover.

Internett har blitt en svært viktig ytringskanal i land med manglende ytringsfrihet. Men Raif Badawi er et eksempel på at også stemmer på nettet kan knebles. Han tok i bruk de nye kanalene for å nå ut med sine tanker og ideer, og ble for det straffet med fengsling og grov tortur. Det er derfor vi står her i dag. Men vi står her ikke bare for denne ene saken, dette ene mennesket. Når vi roper Raif Badawis navn, roper vi samtidig tusenvis av andre navn på mennesker som lider samme skjebne som han. Vi finner dem i Vietnam, i Tyrkia, i Hviterussland og Saudi-Arabia. Lista over regimer som ønsker å ta makt over andre menneskers tanker er lang.

Når man i så stor grad kontrollerer hva som kan skrives, publiseres og leses, som det gjøres i enkelte land, tar man også kontroll over enkeltmenneskets tanker. Det er i seg selv et overgrep. Våre tanker formes av hva vi har tilgang til av andres tanker og ideer. Og vi tenker gjennom å ytre oss. Når en stat griper inn i dette og indirekte eller direkte ønsker å styre innbyggernes tanker, er det et overgrep ikke bare mot dem som blir sensurert eller fengslet, men mot hele befolkningen.

Når vi i dag står her i Frøyas gate er det vanskelig å forestille seg lyden av piskeslag mot en menneskekropp. Det er vanskelig å forestille seg smerten, den fysiske og den psykiske. Det er vanskelig å forestille seg hvilke sår det gir, i hud, i kjøtt, på et menneskesinn, hvilke sår det gir en hel befolkning. Det er også vanskelig å forestille seg hvordan det er mulig å gjøre slike overgrep, hvordan noen isolerer nye tanker og stemmer på små celler, hvordan man kan forsøke å temme en fri stemme med en pisk, hvordan man kan vende ryggen til tusenvis av mennesker som roper free Raif Badawi. Men det skjer, og det vil skje igjen.

Vi må overdøve piskeslagene, vi må rope så de isolerte hører oss, vi må aldri la de fengslede miste håpet og vi må aldri la overgriperne få fred til å fortsette som de gjør.  Denne type avstraffelse er en feig handling.

Den friheten vi har i Norge må vi aldri slutte å bruke til å kjempe for dem som ikke har denne friheten. Vi skal møte sensur og tortur med ytringer. Ytring skal møtes med ytring, ikke med pisk. Vi må aldri slutte å rope løslat Raif Badawi, vi må aldri slutte å fortelle Saudi-Arabia at piskingen må stoppes. Når vi roper hans navn, roper vi samtidig ut for løslatelse av alle som er i hans situasjon.  Når vi søndag feirer ytringsfriheten her i Norge, vil jeg gjøre det for Raif Badawi. Både de fengslede og de som fengsler og torturerer fortjener å høre stemmene våre. Hvert eneste piskeslag er en understreking av overgripernes redsel for frie tanker. Hvert sår på hans rygg er et bevis på deres feighet. Stopp piskingen, løslat Raif Badawi!

Sigmund Løvåsen
leder i Den norske Forfatterforening