Skribentorganisasjonene møtte Raja

Fra organisasjonene møtte foruten Kriznik også Forfatterforbundet v/Eystein Hanssen, Forfattersentrum v/Ingvild Herzog, Norsk oversetterforening v/Hilde lyng, Norske Barne- og ungdomsbokforfattere v/ Mari Moen Holsve og…

kriznik_og_raja

Fra organisasjonene møtte foruten Kriznik også Forfatterforbundet v/Eystein Hanssen, Forfattersentrum v/Ingvild Herzog, Norsk oversetterforening v/Hilde lyng, Norske Barne- og ungdomsbokforfattere v/ Mari Moen Holsve og NFFO v/Arne Vestbø.

Fra departementet møtte statsråden sammen med statssekretær Gunhild Berge Stang, ekspedisjonssjef Steinar Lien og seniorrådgiver Ingrid Hannisdahl Ytreland..

Fra DnFs side var det særlig to temaer som det var viktig å presentere for Raja:

* Behovet for litteraturpolitiske forpliktelser for strømme-/abonnementstjenestene.

* Reduksjon i forfatter og forlagsutbetalingen under innkjøpsordningen i september 2020.

Kriznik overleverte statsråden følgende notat:

Forfatterforeningen ønsker å vektlegge to saker:

1.Behovet for litteraturpolitiske forpliktelser for strømme-/abonnementstjenestene

Den norske bokbransjen er preget av gjensidig forpliktende, litteraturpolitiske avtaler mellom forfattere, forlag, bokhandler og stat. I dag står strømmetjenestene i en særstilling siden de ikke bidrar til mangfold og bærekraft i norsk litteratur på samme måte som de andre aktørene. Snarere skummer de fløten av forfatternes arbeid og forlagenes langsiktige investeringer i forfatterskap. Det skaper sterk ubalanse i et regulert marked når et ledd kan operere uten noen av de forpliktelsene de øvrige i bransjen har.

I 2019 fikk e-boka og strømming av litteratur momsfritak, som papirboka har hatt siden 60-tallet. Et svært viktig litteraturpolitisk vedtak, men det fordrer at strømmetilbyderne tar et litteraturpolitisk ansvar for bredden i norsk litteratur. Forfatterforeningen etterlyser litteraturpolitiske forpliktelser som er i samsvar med hva den øvrige bransjen er underlagt, som gjør at forfatternes økonomi ikke undergraves, og som bidrar til at leserne også i framtida skal kunne velge fra et stort og variert litteraturutvalg på norsk.   

I Norge er det primært to strømme-/abonnementstjenester som konkurrerer innenfor litteratur, det er Fabel som er en avdeling i Lydbokforlaget AS (eid av Gyldendal og Aschehoug forlag) og Storytel (eid 50 prosent av det svenske lydbokkonsernet Storytel AB, og 50 prosent av Cappelen Damm AS). Gjennom disse to største strømmetjenestene i Norge ble det lyttet til 5,2 millioner lydbøker i 2019. Året før var det 3,8 millioner lyttinger. Siste halvårsrapport fra Forleggerforeningen viste at inntektene fra strømmetjenestene har økt med 50,9 prosent fra 77 millioner til 116 millioner kroner. Den digitale inntektsstrømmen utgjør nå 30 prosent av forlagenes totale inntekter innen allmennmarkedet, og strømmingen gir nå mer i inntekter for forlagene enn pocketboken. Årsregnskapet til Storytel for 2019 viser et ordinært utbytte på 12, 5 mill. I 2018 var det ordinære utbyttet på 9.5 mill

Lydbøker- og ebøker når fram til nye lesere og utvider bokas nedslagsfelt. Det er en god utvikling så lenge innholdsleverandørene, forfatterne, får en representativ andel av veksten og den totale omsetningen. Forfatterforeningen og Forfatterforbundet har lenge ønska å få på plass en kollektiv avtale for strømming, noe vi per i dag ikke har.

I tillegg til at lave inntekter for det bredden av forfattere med bøker i strømmetjenestene, skjer det en digital konsentrasjon rundt titlene i strømmetjenestene, slik at inntektene konsentreres rundt færre personer. Andelen som lytter til det samme vokser.  

2. Reduksjon i forfatter og forlagsutbetalingen under innkjøpsordningen i september 2020

Innkjøpsordningen et av de viktigste litteraturpolitiske virkemidlene i Norge, ordningen sørger for oppdaterte boksamlinger i folkebibliotekene over hele landet og har et tredelt formål som er å ivareta både leserne, forfatterne og forlagenes interesser. Forlag trenger en viss økonomisk forutsigbarhet slik at de kan utgi en litterær bredde og utvikle forfatterskap over tid. Distribusjonen er avgjørende for bibliotekene, men også for forfatterne. Videre er innkjøpsordningen kjernen i skjønnlitterære forfatteres økonomi. Da innkjøpsordningen ble oppretta i 1965, var et av formålene nettopp å sikre økte honorarer til forfatterne. For når en bok påmeldes innkjøpsordningen, går en fast sum til forfatteren. Ordningen er innrettet slik at alle utgivelser som er gode nok blir kjøpt inn.  Det gjør at bøkene kommer raskt ut i bibliotekene, og forfatterne får sine honorarer uansett om enkelte titler, som altså vurderes etter utsendelsen, ikke har blitt vurdert som gode nok for innkjøp. Om forlaget har valgt å melde på en tittel er de også ansvarlige for å betale ut forfatterhonoraret selv om boken ikke blir kjøpt inn. Økonomien i innkjøpsordningen har lenge vært presset grunnet økning i påmeldinger til ordningen for ny norsk skjønnlitteratur. Kulturrådet har varslet at det på sikt vil bli gjort endringer i retningslinjene. I påvente av endringer ble det vedtatt en 30% avkortning i utbetalingene til forlag og 15% avkortning i forfatterutbetalingen under innkjøpsordningen for voksen skjønnlitteratur. Denne siste avkortningen skal gjelde for tredje påmeldingsrunde, nå i september og er den av de tre påmeldingene med flest påmeldinger. Det var 152 påmeldinger til tredje runde. Dette er den verst tenkelig timingen gitt situasjonen med Korona, og en kompensasjonsordning som ikke har truffet særlig godt for forfattere med en sammensatt og ujevn økonomi og fortsatt tapte oppdrag. I dag er forfatterutbetalingene ved påmeldt bok til innkjøpsordningen 87000 for en prosabok, 78000 for en lyrikkutgivelse. Femten prosent avkortning som nå er vedtatt betyr 13 000 kroner mindre for en romanforfatter, og 11700 mindre for en lyriker. For de som fra før tjener lite, betyr hver tusenlapp mye. Medianinntekten til forfattere, sist den ble målt, var 120 000 for kunstnerisk virke. Forfatterforeningen har ved flere anledninger spilt behovet for å reversere avkortningen inn til departementet og bedt om at tiltakspakkene inkluderer en ekstra bevilgning til Norsk kulturfond. Rådet (KR) har også bedt om ekstra bevilgning til kulturfondet for å kunne reversere avkortningen. Rådet har tydelig uttrykt at de vil reversere avkortningen om de får mer penger. Det er behov for 17.3 millioner for å dekke avkortningen av forfatterhonorar og forlagsutbetalinger.

 

Foreløpig utkast til Prop 142 S Endringer i statsbudsjettet (side 13 – 16)

Litteratur nevnes ikke i dette utkastet tross forfatternes vanskelige situasjon med en kompensasjonsordning som ikke har truffet særlig godt for forfattere med en sammensatt og ujevn økonomi og fortsatt tapte oppdrag. Det antydes dog at Norsk kulturfond kan være mottaker av de ekstra midlene som bevilges. Det er ekstremt viktig at Norsk kulturfond og de allerede treffsikre ordningene styrkes. Økonomien i ordningene på litteratur er så presset at alle søknader på litteratur nedprioriteres. Rådet for Norsk kulturfond har dessuten sagt de vil prioritere å reversere avkortningen under innkjøpsordningen hvis de får ekstra midler.