Skriver best på tider av døgnet der ingen kontakter ham

– Å vite dypt inne i meg at den eneste jobben jeg har akkurat nå, det er å skrive, det er en fantastisk følelse, sier nytt DnF-medlem Martin Svedman (46).

Foto: Lina Hindrum

Hvorfor ville du bli forfatter?

Jeg har alltid likt å lese bøker, og hatt lyst til å vite hvordan forfattere fikk det til. Å finne på ting og skrive det ned er vanskeligere enn man skulle tro, forfattere driver med noe som for meg virker nesten magisk. Det var noe overveldende med lyrikken og skjønnlitteraturen, men med årene kjente jeg en sterkere og sterkere trang til å bidra selv, gi tilbake en liten skjerv.

Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?

Jeg har alltid skrevet, men det var etter at jeg sluttet å drikke i 2010 at jeg begynte å bruke mye tid på å skrive, og oppdaget at tekstene jeg skrev kunne bære. Å ta et forfatterstudium var viktig for meg. Da ble det mulig å tenke at tekstene mine kunne bli til noe og jeg fikk tilbakemeldinger som jeg kunne bruke.

Hvilke forfatter har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?

Det er mange. Bøkene til Astrid Lindgren, Lars Saabye Christensen, og Stephen King sådde et tidlig frø. Jeg liker å lese poeter som Joan Larkin eller Tim Dlugos, som skriver om livene sine. Men den mest betydningsfulle forfatteren for meg er nok min kone, som også er forfatter.

Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?

«Så»? «Litt»? «Kanskje» og «muligens»? Det gjelder nok mest når jeg skriver artikler eller essays, ikke skjønnlitteratur.

Hvilket forhold har du til å stryke tekst?

Å stryke har jeg ingen problemer med, men strykninger og kutt er ikke alltid løsningen på problemene man kan ha med en tekst. Forfattere liker nok å fremstille det å kutte i tekster som et arbeid som er svært krevende og vanskelig, men det kan også være en lettvint løsning, dersom problemet faktisk ligger et helt annet sted enn at jeg har skrevet alt for mye tekst.

Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du? 

Det som har fungert for meg er å ikke være helt ferdig med det jeg holder på med når jeg avslutter for dagen, da er det lett å plukke opp neste dag der jeg slapp. Hvis jeg ikke vet hvor jeg skal plukke opp, så kanskje jeg må lese eller gjøre research. Det er viktig å ikke måtte holde på med andre ting samtidig som jeg skriver, så jeg skriver best på tider av døgnet der det ikke kommer mange mail eller telefoner. Å vite dypt inne i meg at den eneste jobben jeg har akkurat nå, det er å skrive, det er en fantastisk følelse.

Leser du andre forfattere når du skriver?

Ja, jeg leser stort sett hver dag. Jeg kjenner meg igjen i noe Zadie Smith sa om at hun leser for å komme bort fra sin egen stemme. Å lese er for meg den beste måten å komme bort på. Jeg kan være for rastløs til å klare se på en TV-serie, men da fungerer det ofte å lese en bok.

Hva liker du å lese?

Romaner, lyrikk og essayistikk. Jeg leser mye norsk lyrikk samtidig og mange amerikanske romaner. Jeg kan lese tysk og fransk, i tillegg til engelsk og norsk. Særlig fransk gir adgang til verdenslitteraturen, det er smått utrolig hvor mange bøker fra alle verdens kanter som er å oppdrive på fransk.

Hva synes du om norsk litteraturpolitikk?

Klassekampen hadde en artikkel nylig som oppfordret forfattere til å jobbe med andre ting enn skriving. Men hva slags jobber finnes egentlig for folk som har brukt mye tid og krefter på å bli forfattere? En forfatter kan ha gitt ut og fått kjøpt inn en masse bøker, men regnes allikevel ikke som kvalifisert til å bli norsklærer. På litteraturfeltet finnes det en masse politikk som burde jobbes med.

Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?

Foreningen går sikkert noen spennende år i møte, masse interessant som kan skje. Jeg er veldig glad for å være fagorganisert sammen med så mange andre spennende forfattere.

Martin Svedman har utgitt to diktsamlinger på Cappelen Damm: Når jeg drikker (2020) og Finans (2024).