Hvor skriver du?
Da vi flyttet til Tromøya under pandemien, bestemte jeg meg for å bygge et ordentlig skriverom. Et hvor jeg kunne jobbe når jeg ville, og så lenge jeg trengte, uten å bli forstyrret. Så da vi bygget hus, bygget vi samtidig et stort rom over garasjen. Her har jeg altså «kontoret», som resten av familien kaller det, og her kan jeg lukke døra og være selvforsynt i de periodene jeg har behov for det. På vinteren må jeg på med jakka for å komme meg de ti meterne det er å gå fra huset. Ellers springer jeg over i bare sokkene.
Når skriver du?
I perioder står jeg opp veldig tidlig, og skriver noen timer før familien våkner, før jeg smetter tilbake i huset og koker kaffe til kona mi, og ser at ungene kommer seg på skolen. Vanligvis sitter jeg på kontoret fra etter at ungene har syklet til skolen (rundt 08:00) og fram til de kommer hjem. Noen ganger bruker jeg kveldene her inne. I perioder med innspurt eller høyt arbeidspress, som for eksempel nå, hvor jeg har skrevet ferdig romanen Odysseen som kommer i september, sover jeg her. Og når redaktøren min kommer fra storbyen, flytter han inn, og så lever vi her på kontoret en ukes tid.
Hva trenger du for å skrive?
Kaffe og et godt tastatur. Og veldig ofte pianomusikk.
Hva gjør du når du står fast i skrivingen?
Gjennomfører en 20 MIN TOTAL CORE WORKOUT-video fra Youtube. Begynner å røyke. Padler kajakk. Går ned til sjøen og synes synd på meg selv. Går inn i huset og ser om det er noe godt i kjøleskapet. Spiller et spill som heter Deadshot. Legger kabal. Går på ski ved Granestua. Går og maser på barna om at de må gjøre mer lekser eller komme seg ut i finværet.
Hvordan vet du at en tekst er ferdig?
Det er snakk om litt ulike faser, og er veldig avhengig av hva slags tekst jeg skriver. Når det gjelder essay eller avistekster, er det veldig tydelig. Ferdig er ferdig. Men om det er romaner eller større litterære arbeid, kommer nok den første og viktigste følelsen av «ferdig», når jeg er klar til å gi manuset til kona mi, og hun leser. Etter det kan følelsene svinge veldig, i møte med teksten, eller i samtaler med redaktøren. Og jeg kjenner meg nok ikke helt ferdig, ikke engang i korrekturen. Men jeg er generelt altfor sterkt drevet av følelser. Og jeg har måttet lære meg å bli mer tålmodig, og stole mer på grundighet og flid.
Vil du bidra til Skriverommet? Send bilder av der du skriver, samt svar på spørsmålene over til post@forfatterforeningen.no.