Skriverommet

I «Skriverommet» deler DnF-medlemmer bilder av der de skriver og noen tanker om skriveprosessen. I dag: Lasse W. Fosshaug.

Hvor skriver du?

Fortrinnsvis på den såkalte Skrivedassen, en totalrenovert utedass (som aldri har vært brukt som utedass der den står nå, det skal sies) reddet fra barkbiller og termitter. Det som skulle være noen strøk maling og en pult ble til over ett år med banning og livsfarlig bruk av verktøy.

I stedet for å skrive leste jeg Michael Pollans A place of my own, som handler om å bygge et sted å skrive, mens jeg selv også bygget et sted å skrive. Verdensrekord i prokrastinering. Men nå er det verdens mest harmoniske og inspirerende sted. Dessverre er det langt unna, så for å få skrevet nok, skriver jeg også på toget på vei til jobb, på Deichman Grünerløkka og på kontoret hjemme. Og så var jeg på Heimstugu i fjor. Dét var et fint sted å skrive, det. Kaldt, men fint.

Når skriver du?

Når jeg har en ledig stund og bittelitt overskudd etter det hektiske A4-livet. Med andre ord langt sjeldnere enn jeg skulle ønske. Men etter hvert som ungen blir eldre, innser jeg at det aldri blir mer tid, snarere tvert i mot. Han legger seg jo snart samtidig som meg. Og jeg kan ikke vente til han flytter ut heller – jeg kan jo faktisk dø lenge før den tid – så jeg har lært meg, i hvert fall delvis, å skrive i de lukene som finnes.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle klare å skrive på toget, men nå er store deler av manuset mitt skrevet med livet som innsats gjennom Blixtunnellen. Når vi først kommer oss til hytta, og Skrivedassen står der og glinser i feit, nypåklint beis, skal det sies at ektefellen er veldig flink til å fasilitere og mase meg ut.

Hva trenger du for å skrive?

Musikk. Noen bøker å ty til når det skorter på motivasjon eller evne. Penn og papir. To apper: Scrivener og Freedom. Og kaffe. Vi snakker gjentatte turer til Moccamasteren. Kopper er for nybegynnere. Det må være kanner. Kanner med svart kaffe.

Hva gjør du når du står fast i skrivingen?

Gjør alt jeg kan for å unngå internett. Anbefaler appen Freedom på det varmeste. I stedet prøver jeg å finne noe som gir gjenklang i andres bøker. Jeg liker å lese essays om andres skriving og idéarbeid, og har en rad med relevante bøker innenfor armlengdes avstand (på Skrivedassen er det faktisk bare en tredjedels armlengdes avstand).

Hvordan vet du at en tekst er ferdig?

Det har jeg fortsatt ikke lært meg. Jeg har en tendens til å skrive altfor kort, og har hørt fra mer enn én redaktør at jeg gir meg for tidlig. Inntil videre må svaret på det bli at jeg vet det når noen først har mast på at jeg skal skrive mer, for så, lenge etterpå, omsider å fortelle meg at nå, nå er det bra. Nå er du ferdig. Og da blir jeg veldig fornøyd. Skriving for meg er som kake. Det er ikke noe jeg har voldsomt glede av underveis. Det er mestringen når noe er fullført jeg får kick av. Når boka er trykt. Og kaka er spist. Da er jeg ferdig.

Vil du bidra til Skriverommet? Send bilder av der du skriver, samt svar på spørsmålene over til post@forfatterforeningen.no.