Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
Jeg ville egentlig bli rockestjerne og drev bare med musikk til jeg var 17 år. Men så skjønte jeg at jeg var altfor selvbevisst til å kunne bli en god rocker og begynte å skrive dårlige dikt i stedet. Etter hvert ble diktene mindre dårlige (håper jeg), og etter hvert sluttet de å være dikt og ble lengre prosatekster.
Hvilke forfatter har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?
Da jeg hadde lagt fra meg drømmen om å bli rockestjerne, begynte jeg på skrivekunstlinja på Nansenskolen. Litt tilfeldig kom jeg over rockeromanen Ida av Gertrude Stein på biblioteket, som ble en veldig formativ leseopplevelse for meg. Den endret synet mitt på hva litteratur kunne være og som en nyfrelst litteraturnerd gikk jeg stolt rundt med boka og viste den fram til medstudentene mine. Senere leste jeg alt jeg kom over av Stein, men særlig Ida er en bok jeg ofte vender tilbake til.
Andre forfattere som har betydd mye er Herta Müller, Clarice Lispector, Mona Høvring, Tor Ulven og Virginia Woolf. Og John Lennon, selvfølgelig.
Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?
Men.
Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?
Dette blir jo en selvmotsigelse: Men jeg vil gjerne lage rockeband med andre forfattere som ikke greier å legge fra seg rockestjerne-drømmen.
Anna Albrigtsen har utgitt romanen Solen treffer andre ting enn oss (Cappelen Damm, 2020).