Kjære forfattere,
Vi i Rådhusgata 7 runder av mot sommeren, sekretariatet er stengt i hele juli.
De siste ukene har blant annet bestått av møter på Stortinget. Statsbudsjettet for 2019 legges frem først i oktober, men Forfatterforeningen er i gang med våre budsjettinnspill og jeg har møtt de ulike partienes representanter i familie- og kulturkomiteen.
I møte med politikerne peker vi blant annet på behovet for et bibliotekløft. Biblioteket som arena og lavterskeltilbud spiller en uvurderlig rolle i samfunnet og legger til rette for formidling av litteratur, kultur- og samfunnsdebatt som når ut til svært mange forskjellige mennesker. I tillegg vektlegger vi at skolebibliotekene må styrkes og bemannes med kvalifisert personale. I budsjettinnspillene våre understreker vi også behovet for å koble stipendene og garantiinntekten til en vekstindeks som sikrer at kunstnerne ikke igjen sakker akterut i forhold til samfunnets lønnsvekst. Vi foreslår som et minimum at stipendene skal reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Jamfør Forfatterforeningens handlingsprogram ber vi også om en styrking av økonomien i Norsk kulturfond. En styrking av Kulturfondet er avgjørende for å kunne videreutvikle innkjøpsordningene i takt med aktuelle samfunnsendringer.
Blant tiltak Kulturrådet søker en økning til ser Forfatterforeningen formidling av samisk litteratur som viktig. Både synliggjøring og tilgjengeliggjøring av samisk litteratur må prioriteres. I tillegg støtter vi Kulturfondets nye satsning på kritikk og tidsskrift. For at en reflektert samtale om kunst, kultur og samfunn fortsatt skal finne sted, trengs et betydelig løft for kulturtidsskriftene.
Jeg er nå inne i mitt andre år som leder for Forfatterforeningen, noe som er for småtteri å regne i forhold til foreningens jubileum. Forfatterforeningen er 125 år i år. En del av jubileumsfeiringen er en forestilling gitt til åtte norske litteraturfestivaler. For hvert sted forestillingen fremføres har Forfatterforeningen bedt en forfatter skrive og framføre et essay der temaet er forfatterrollen i Norge i dag, solidaritet, kollektive løsninger og skjønnlitteraturens betydning. Den første forestillingen ble vist på Norsk Litteraturfestival i Lillehammer 1.juni. Der fikk publikum oppleve Herbjørg Wassmo fremføre et nyskrevet essay, og høre henne snakke om det å være forfatter.
Forfatterne som er spurt om å skrive har stort sett en geografisk tilknytning til festivalene På Bjørnsonfestivalen møter publikum Mette Karlsvik, på Ord i Grenseland i Fredrikstad er Victoria Kielland med, på Kapittel i Stavanger møter publikum Øyvind Rimbereid. På Ordkalotten har vi fått med oss Laila Stien som er æresdoktor ved universitetet i Tromsø (UiT). På Ibsen- og Hamsundagene i Grimstad er Mirjam Kristensen med, på Forfattersleppet i Bergen møter publikum Cecilie Løveid, og til Trondheim litteraturfest kommer Erlend Loe.
Det faste innslaget på jubileumsforestillingen står Frode Grytten og Pedro Carmona-Alvarez for. Grytten fremfører en egenskrevet skjønnlitterær jubileumstekst med tonefølge valgt ut og fremført av Carmona-Alvarez.
Hovedfeiringen vil vare i fire dager, fra 14. til 18.november, på Grand Hotel der Forfatterforeningen ble stifta en novemberdag i 1893. Jubileumskomiteen, som består av forfatterne Astrid Nordang og nestleder Sigbjørn Skåden, jobber med program og innhold til seminarrekker. Festkomiteen med kontorleder Kerstin Bennett og forfatterne Selma Lønning Aarø, Gabriel Vosgraff Moro og styremedlem Kari F. Brænne planlegger festen etter medlemsmøtet den 17.november. Hold av datoen!
Det er også på sin plass nå å informere om ny prøveavtale med NRK. Fjorårets sommerbrev omhandla også NRK-avtalen, siden NRK i fjor vår sa opp avtalen med Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU) og Forfatterforeningen (DnF). Fra 1.juli 2017 har vi vært uten en avtale som regulerer vilkårene for NRKs bruk av verk skapt av medlemmer av DnF og NBU. Denne uka undertegner vi en ny avtale, en såkalt prøveavtale.
Det mest kontroversielle punktet i avtalen er det som omhandler «tidsubegrenset rett til tilgjengeliggjøring» som betyr at NRK gis bredere og utvida publiseringsrettigheter for produksjoner hvor litterære verk er satt inn i en journalistisk kontekst. Det har vært utfordrende å forholde seg til «tidsubegrenset rett til tilgjengeliggjøring», men det at NRK i kontrakten har nedfelt at ambisjonen er å gjøre litteraturen enda viktigere for NRKs publikum og å nå flere med godt litteraturinnhold, i tillegg til et høyere forfattervederlag, gjør at vi alt i alt synes avtalen er blitt god. Vi vil følge med, og passe på at NRKs sendeflater inneholder mer litteratur. Partene er dessuten enige om å møtes årlig for å utveksle erfaringer og informasjon om bruk og videre planer.
Prøveavtalen innebærer 25 % økning av forfattervederlag og økt minstetid det skal betales for. For bruk av Verk skal NRK nå betale forfatter kr 575,- per minutt for prosa, og kr 1122,- per minutt for lyrikk. Minstevederlaget skal være 5 minutter for prosa og 3 minutter for lyrikk I første omgang er det inngått en 3-årig prøveavtale. Avtaler om tidsubegrenset rett til tilgjengeliggjøring som inngås under denne avtalen vil bli gjeldende også etter at prøvetiden er utgått. For øvrig gjelder åndsverklovens regler om ideelle rettigheter. Avtalen tilbys medlemmer og ikke-medlemmer.
Avslutningsvis vil jeg understreke betydningen av Normalkontrakten, og det kollektive avtaleverket. Det kan knapt sies ofte nok. I vår tid ser det ut til å være en økende opptatthet av individuell vinning. Kollektive avtaler bryter med denne tendensen. For mange av oss er kollektive avtaler et ideologisk verdivalg. Dessuten er de solidariske ordningene med på å styrke den norske samtidslitteraturen, ved at hele forfattergruppa løftes. Solidaritet mellom forfattere er ikke en gitt størrelse, men den er en forutsetning for Forfatterforeningens arbeid og eksistens.
Da gjenstår det bare å ønske dere en riktig god sommer! Håper det blir tid og mulighet både til å skrive og å lese.
Sommerhilsen fra Heidi Marie Kriznik