Hilde Sophie Plau (1949) er datter av fagottisten og komponisten Arild Plau. Hun var skuespiller ved Nationalthatret i 24 år, 7 av dem ved Torshov. Nå arbeider hun som oversetter og forfatter. Hun har oversatt for Nationaltheatret, Radioteatret, Operaen, Pax, Aschehoug, Gyldendal, Humanst. m. fl. Hun har gjendiktet Oscar WIldes "Balladen om fengselet i Reading by", og skrevet tre romaner. Nå kan vi ønske den mangfoldige kunstneren velkommen som medlem i DnF. Og ikke minst spørre henne ut om den for mange av oss eksotiske bakgrunnen som skuespiller:
– Hvordan leser du litteratur – som skuespiller?
– Først leter man etter rollen sin. Så leter man etter situasjoner og konflikter i teksten.
– Hva har skuespilleryrket lært deg om litteratur?
– Å lese mellom linjene. Og så har det lært meg å stryke.
– Når ble du for alvor interessert i litteratur?
– Det har jeg vært bestandig. Jeg begynte med Hamsun og Ibsen mens jeg gikk på folkeskolen, og siden har jeg aldri sluttet.
– Kan du si noe om forholdet ditt til dramatisk tekst vs proaisk eller poetisk tekst?
– Er glad i alt sammen, og leser alt sammen. Bryr meg ikke om å skille. Men syntes det var ekstra moro da Dario Fo fikk Nobelprisen i litteratur.
– Forfatteren og dramatikeren Lorca skal ha sagt at ”theatre is poetry performed standing”. Hva tenker du om det?
– Alt kan vel bli poesi. Og skal man lese et dikt, kan man godt reise seg opp, så publikum ser en.
– Kan du nevne noen favorittforfattere – av dramatisk tekst og annen skjønnlitteratur?
– Bortsett fra de store: Samuel Becket. Alt står i ”Godot” sa en instruktør til meg en gang. Jeg er nesten enig. Som ung slukte jeg Doris Lessing og Iris Murdoch, Grass og Hesse. Jeg leser dem fremdeles. Molière står meg nær. Han skrev for skuespillere. Teksten hans detter inn i kroppen på en. Jeg liker Vigdis Hjort, Trude Marstein, Lars Saabye Christensen, Sofi Oksanen, Herta Müller, Jonathan Franzen, Nicole Krauss. Erik Fosnes Hansen. Edvard Hoem. Men dette blir ren oppramsing. Jeg leser ikke nok, det er problemet. Ellers ville jeg nevnt flere.
– Hvor i løpet skjønte du at du selv ville begynne å skrive?
– Jeg hadde en forestilling om at jeg ville det helt fra tenårene. av. Jeg måtte bare bli skuespiller først.
– Er det ellers noe du vil si om forhold mellom kunstarter — være seg litteratur, musikk og dramatikk?
– Når noe er bra, oppstår musikk.
– Om du fikk noen setninger til å presentere deg selv, hva ville du dra fram da?
– Jeg er en stillhetsjunkie. Får jeg ikke nok stillhet, blir jeg vrien.