Aktuelt

Styrk forfatternes inntekter

I januar 2015 ble utredningen om kunstnerøkonomien, Kunstens autonomi og kunstens økonomi, lagt fram. I denne kunne en blant annet lese at medianinntekten for skjønnlitterære…

pengesekk

I januar 2015 ble utredningen om kunstnerøkonomien, Kunstens autonomi og kunstens økonomi, lagt fram. I denne kunne en blant annet lese at medianinntekten for skjønnlitterære forfattere har gått ned med 44 000 kroner i løpet av få år. Ingen hadde vel regnet med at forfatterinntekten hadde gått nevneverdig opp, men ingen hadde vel heller regnet med at den hadde gått så mye ned. Utredningen lister opp ei lang rekke med forslag for å løfte inntektsnivået for norske kunstnere.

Noen tiltak er slike som ikke vises i et statsbudsjett, f.eks. koster ikke bokavtalen eller bokloven skattebetalerne ei krone. Andre tiltak kan kreve mer enn et halvår å få på plass, slik som styrking av selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter. Men i utredningen var det imidlertid foreslått flere tiltak som regjeringa med enkle grep, og med relativt små summer, kunne ha satt i verk allerede i 2016 gjennom statsbudsjettet.

I Kulturrådets søknad til statsbudsjettet for 2016 ba de blant annet om penger til å styrke forfatternes vederlag fra bøker innkjøpt gjennom innkjøpsordningene. Dette har også Forfatterforeningen støtta og argumentert for i høringssvar og møter med politikere. Det er gledelig at regjeringa nå vil legge på 1,5 millioner til forfattervederlag. Ønsker en å styrke forfatterinntekten, har en funnet et treffsikkert virkemiddel når en nå går inn for å øke forfatterbetalingen for de innkjøpte bøkene! Men fordeler en summen på alle innkjøpte titler, blir det dessverre lite på hver forfatter. Det betyr at Forfatterforeningen støtter Regjeringens forslag, men at vi i stortingshøring og i innspill til partier og politikere, har bedt om at summen økes til 4 millioner.

Med 4 millioner er det f.eks. mulig å løfte forfattervederlaget for skjønnlitteratur og sakprosa for voksne opp til 80 000 kroner per tittel. Dette ville blant annet kunne bety et realt løft for lyrikerne som i dag får 60 000 per tittel.

Et samla Kunstnernettverk har lenge argumentert for at nivået på arbeidsstipendene og stipend til etablerte kunstnere og seniorkunstnere må løftes. Stipendene har fått små påslag med jevne mellomrom, men gapet til lønnsnivået ellers i samfunnet har bare økt og økt. Mens et arbeidsstipend i 1963 lå på 82 % av et normalårsverk, lå det i 2014 på 41 % av en gjennomsnittlig heltids årsinntekt i Norge. Dette er et dramatisk kutt i stipendets realverdi. Kunstnernettverket har derfor foreslått en økning i stipendutbetalingen fordelt over tre år, slik at et arbeidsstipend i 2018 vil være oppe på 50 % av ei norsk gjennomsnittlig årslønn.  Etter dette bør stipendene minst indeksreguleres i takt med årslønnsveksten for statsansatte.

Det vi ber om for 2016, er at staten øker sin betaling til forfatterne når de kjøper bøker til folkebibliotekene og at de lar lønnsveksten for kunstnerne følge lønnsveksten ellers i samfunnet. Og så vil Forfatterforeningen naturligvis parallelt arbeide for at forfatternes vilkår i kontrakter og i andre sammenhenger også bedres.