Styrka satsing på litteratur
I regjeringsplattforma fra Sundvollen heter det at Høyre og Frp vil «føre en litteraturpolitikk der de viktigste målsettingene er å ivareta norsk språk og litteratur gjennom å legge til rette for god fremvekst av nye forfatterskap og tilgjengelighet for leseren.» Én viktig nøkkel for å nå målsettinga er å sørge for gode innkjøpsordninger for litteratur. Regjeringa gjør det motsatte og arbeider med det mot sine egne målsettinger. I budsjett for 2014 kutta de 10 millioner i Kulturrådets pott til litteraturformål. I forslag til statsbudsjett for 2015 foreslår de å videreføre kuttet.
Norge har et naturlig begrensa bokmarked. For å utvikle mange ulike bøker og nye forfatterstemmer har derfor innkjøpsordningene vært svært viktige. Gjennom Kulturrådet kjøper staten i dag inn et stort antall bøker for voksne og barn, tegneserier, skjønnlitteratur og sakprosa, som blir fordelt til folke- og skolebibliotek, gratis tilgjengelig for alle.
Mener Forfatterforeningen at ordningene skal forbli som de alltid har vært? Nei. Kulturrådet går nå gjennom alle litteraturstøtteordningene. Det er bra. Vi må kunne diskutere hvor mange titler som kjøpes inn, hvor mange eksemplarer som kjøpes inn. Vi må tørre å se på kvaliteten på det som kjøpes inn. Og vi må tilpasse ordningene til tida vi lever i, blant annet ved å finne gode måter å innlemme e-bøker i innkjøpet. Problemet er at regjeringa har kutta budsjettet før gjennomgangen er gjort. Kuttet blir dermed et hinder for å gjøre ordningene bedre, mer framtidsretta, et hinder for digital utvikling og styrka formidling. De har rett og slett starta i feil ende. Poenget er: selv om innretningen på støtteordninger og litteraturpolitiske virkemidler endres, betyr ikke det at behovet for innsats på de ulike områda blir mindre.
For forfatterne gir salg av bøker til innkjøpsordningene et forutsigbart minstehonorar per utgivelse i en ellers ustabil forfatterøkonomi. Det kan være avgjørende for å kunne gå i gang med nye bøker. Det kan ta tid å bygge et forfatterskap. Mange gir ut flere bøker før de får et kommersielt gjennombrudd. De fleste klarer ikke å leve av boksalg alene, sjøl om de leverer bøker av høy kvalitet. Staten har gjennom innkjøpsordningene over mange år spredt investeringene sine på mange ulike forfatterskap, med lav risiko og samla sett høy avkastning.
Bare ved å reversere kuttet i budsjett til litteraturformål vil vi kunne oppnå mye for lite: Reversering av kutt sammen med effektivisering av ordningene vil gjøre det mulig å nå målsettinga om 100 innkjøpte sakprosatitler per år. Vi vil kunne øke antall eksemplarer som kjøpes inn av barne- og ungdomsbøker noe, sammenligna med det det er mulig å få til med regjeringas budsjettforslag. Det vil være mulig å videreutvikle den relativt nye innkjøpsordningen for tegneserier, dette er en sjanger i vekst. Samtidig må det kompenseres for ekstrautgifter til merverdiavgift for e-bøker i alle sjangere, en kostnad som vil øke ved økt satsing på e-bøker i bibliotek. Det vil være mulig å få opp igjen satsinga på faglitteratur for barn og unge, uansett hvordan Kulturrådet vil innrette virkemidla. Og budsjett til formidlingstiltak vil kunne skrus opp igjen, noe som kommer lesere over hele landet til gode. Det er positivt og riktig at regjeringa i budsjettforslaget satser på bibliotekutvikling, men det er viktig å ikke glemme innholdet.
Forfatterforeningen setter stor pris på at Venstre i sitt budsjettforslag går for å reversere regjeringas kutt i innkjøpsordningen og at de vil doble utviklingsstøtta til folkebibliotekene. Det er en god kombinasjon av satsing på både innhold og infrastruktur.
Hvis regjeringa spør seg hvordan de skal oppnå målsettingene i regjeringsplattforma, er styrking og videreutvikling av innkjøpsordningene en viktig del av svaret. Så får vi håpe kommunene også ser viktigheten av bibliotek og styrker de lokale bibliotekbudsjettene. Hvem blir da vinnerne? Leserne, litteraturen, språket. Og regjeringa er et skritt nærmere å nå målsettingene sine for litteraturpolitikken.
Sigmund Løvåsen
leder i Den norske Forfatterforening