Møt nye medlemmer

Tar på seg den usentimentale hatten i møte med egne tekster

Nytt DnF-medlem Silje Bekeng-Flemmen (39) synes alle tekster blir bedre med flittig bruk av sletteknappen.

Hvorfor ville du bli forfatter?

Av en eller annen grunn har jeg hatt en idé om å skrive bøker siden jeg var et barn. Jeg tenker nok best når jeg skriver, og har vanskelig for å la være å lage historier ut av ting. Det har fordeler og ulemper. Nylig intervjua jeg Jonas Hassen Khemiri og han beskrev fortellerimpulsen som en måte å «forhøye livet». Det synes jeg høres fint og presist ut.

Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?

Det var en veldig langsom bevegelse fra blomstrede notatbøker med noveller om hester, via kortprosa i diverse tidsskrifter, fanziner og antologier før jeg ble distrahert av journalistikk i veldig lang tid. Det var Gyldendals skriveskole som til slutt fikk meg i gang med det som skulle bli den første romanen, Velkommen til dyrehagen. Og datteren min som sov så godt som baby at jeg fikk fullført den.

Hvilke forfattere har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?

Jeg har ikke noen klar idé om hvem som er min store ledestjerne, det er mer sånn at enkelte verk har avdekka nye sider ved litteratur for meg, åpna dører. Som da jeg leste Pedro Carmona-Alvarez’ La det bare bli blåmerker igjen i 2000 og følte at jeg ramla inn i et helt ukjent rom. At det gikk an å skrive sånn. Den boka er vel helt uten punktum? Jeg var generelt opptatt av kortprosa og manglende tegnsetting og det var nok bra at jeg kom over den perioden før jeg faktisk skrev en hel bok. Forfattere jeg har brukt som en slags lykkeamuletter i romanskriving inkluderer Annie Dillard, Lorrie Moore, Rivka Galchen, Maggie Nelson og Lydia Davis – med Inn i vårt mørke hus tenkte jeg mye på John Ajvide Lindqvist og Stefan Spjut.

Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?

«Litt».

Hvilket forhold har du til å stryke tekst?

Akkurat det er jeg god til og nesten glad i. Jeg jobber som journalist og redaksjonssekretær i Bokmagasinet til Klassekampen, og jobben går for en del ut på å redigere og kutte i andres tekster. Så jeg tar på meg den usentimentale hatten i møte med egne tekster og. Alle tekster blir bedre av å bli minst ¼ kortere, ofte kan man fjerne halvparten uten at det egentlig gjør noe.  

Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?

Jeg skrev de to romanene på helt motsatt måte, men den siste var definitivt den enklere måten å gjøre det på. Da brukte jeg mye tid på planlegging og hadde en hel vegg med post-it-lapper som stadig falt ned og tullet til kronologien.

Det som må være på plass før jeg kan komme i gang med skriving, er egentlig først og fremst penger, så jeg kan kjøpe meg skrivetid.

Leser du andre forfattere når du skriver?

Ja, men veldig forsiktig og helst ikke norske, samtidige forfattere. Jeg leser heller noe eldre eller sakprosa som gjør seg relevant. Når jeg holder på med noe skriving, enten det er journalistikk eller skjønnlitteratur, er det som om andre ting begynner å gravitere mot det temaet, farge det og utvide det. Det kjennes som en usynlig kraft og det liker jeg godt.  

Hva liker du å lese?

Uten å nevne forfatternavn: vitenskapshistorie og portretter av besatte oppdagere og vitenskapsfolk fra 1800-tallet. Omsorgspolitiske manifester. Mytologisk stoff. Romaner om parallelle universer og overnaturlige vesener. Jeg forsøker å lese meg opp på hvordan tid fungerer. Ikke helt i mål med det.

Hva synes du om norsk litteraturpolitikk?

Den er unik, utsatt, verneverdig og bør være gjenstand for debatt. Som ulven, egentlig.   

Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?

Jeg ville nok egentlig bare føle at jeg var en del av gjengen. Takk. (Og så er det så klart avgjørende å stå sammen i en så utsatt yrkesgruppe og i en tid der det kulturelle feltet er i så stor endring, og så videre.)

Silje Bekeng-Flemmen har utgitt romanene Velkommen til dyrehagen (2019) og Inn i vårt mørke hus (2023) – begge Gyldendal – samt barneboken Vi må rekke barnehagen! (Aschehoug, 2023).