Det var på NRK Dagsnytt og i Kulturnytt i slutten av november at Sørgard sist uttrykte sin bekymring og det fordi leserne ikke kan høre de aller nyeste lydbøkene i strømmetjenestene. På et nylig avholdt seminar om Bokavtalen på juridisk fakultet i Bergen, trakk Konkurransetilsynets direktør fram det faktum at når Margit Sandemos «Sagaen om Isfolket» kom som lydbøker, kunne de ikke umiddelbart legges ut i strømmetjeneste. Når en bok ikke var tilgjengelig i Storytel, ville bokkunden isteden velge en engelskspråklig bok som var tilgjengelig, mente Sørgard. Og slik ville omsetningen av norske bøker gå mer ned.
Daglig leder i Storytel, Håkon Havik, sier i et intervju i Klassekampen (05.09.18) at han mottar relativt få klager fra abonnenter som etterspør nyere titler i Storytels katalog. Til abonnenter som spør, pleier jeg å sammenlikne med filmbransjen, hvor kundene har vent seg til at de må vente litt med å få tilgang til de nyeste filmene, sier Havik. Så da kan det vel også være slik at folk leser eller lytter til mer norsk litteratur, ikke mindre, mens de venter på akkurat den boka? Listene på biblioteket vitner også om at leserne gjerne venter på den boka de vil ha.
I tillegg til å mene en god del om hva, og hvordan, leserne velger, har Sørgard klare oppfatninger om forfatterøkonomi. I Kulturnytt uttalte han at forfattere vil tjene mindre hvis nyutgivelsen ikke straks er tilgjengelig i strømmetjenesten. Men her er tallenes tale klar: For 1000 eksemplar av ei papirbok som koster 369 kroner tjener forfatteren rundt 63 000. For tusen av ei nedlastbar lydfil/lydbok, tjener forfatteren rundt 38 000 kroner, det vil si rundt 40 % mindre enn på ei papirbok. I tillegg må det sies at svært få forfattere er i nærheten av et salg på tusen av ei lydbok.
Hva gjelder strømming, er det kun de svært populære forfatterne som får 1000 lyttinger av ei bok, i strømmetjenesten til for eksempel Fabel gir 1000 lyttinger rundt 10 000-11 000 til forfatteren.
Det er ikke forfatterne som tjener på at Storytels globale inntekter fra strømming i 2017 var oppe i 730 millioner svenske kroner.
Økt interesse for lydbøker er likevel bra for litteraturen og tilgjengeliggjøring av den. Og det er av betydning for forfatterne. Men hvis en større del av omsetningen av helt nye bøker skal skje gjennom tjenester der kundene har relativt lav betalingsvilje og forfatterne får småmynt i royalty, hvordan tenker Sørgard at forfatterne skal tjene penger? Går han for lavere eierutbytte, mer statsstøtte, eller borgerlønn? Sørgård har helt sikkert greie på konkurranseøkonomi. Forfatterøkonomi vet han lite om. Kulturpolitikk likeså.
I disse dager har Nærings- og fiskeridepartementet lagt frem høringsnotat med forslag til endringer i forskrift om unntak fra konkurranselovens § 10 for samarbeid ved omsetning av bøker, som blant annet regulerer den faste bokprisen. De legger fram to ulike forslag, og ber om tilbakemelding. Det ene gir 12 måneders fastprisperiode til en tittels førsteutgivelse (normalt papirboka), og deretter 3, 6 eller 9 måneder for de neste bokformatene. Det andre forslaget vil gi hver tittel en 12 måneders fastprisperiode, og vil gjøre at nye formater ikke utløser nye fastprisperioder.
Forfatterforeningen er positiv til forslaget som gir førsteutgivelsen 12 måneder fastpris. Ønsket om kortere fastprisperioder for de neste formatene, begrunnes ut fra et ønske om vekst i det digitale markedet. Det kan dermed virke som enkelte av de digitale utgivelsene, med lave inntekter for forfatterne, er tenkt prioritert uten tanke på forfatterøkonomi. Forfatterne ønsker digitale formater velkommen. Salget av e-bøker eller p-bøker gir omtrent identisk fortjeneste for en forfatter. Selv om det samme ikke gjelder for lydboka, ønsker forfatterne også den velkommen. Men forfatterne kan ikke akseptere en situasjon som bidrar til å maksimere strømmetjenestenes inntekter, men reduserer forfatternes. Det fører verken til utgivelsesbredde eller bredde i salgskanaler. Så hva er best for hvem, og for hva? Jeg stemmer for valgfrihet for leserne, og inntekter til å leve av for forfatterne.