Tre kandidater til Vesaas-prisen: Tilde Strand Bogen, Maria Horvei og M. Seppola Simonsen

Den norske Forfatterforenings litterære råd har fra fjorårets debutanter nominert tre kandidater til Tarjei Vesaas’ Debutantpris for 2022: Tilde Strand Bogen, Maria Horvei og M. Seppola Simonsen.

Prisen ble opprettet i 1964 av Tarjei Vesaas med pengene han mottok da han ble tildelt Nordisk Råds litteraturpris for romanen Isslottet. Tarjei Vesaas’ Debutantpris skal gå til beste skjønnlitterære debutant under 35 år.

Prisvinneren offentliggjøres lørdag 18. mars 2023.

Prisutdelingen skjer på Den norske Forfatterforenings årsmøte på Hotel Bristol, Oslo.

Her er DnFs litterære råds begrunnelser:

Årets kortliste til Vesaas-prisen inneholder bare tre navn. Det reflekterer at antallet debutanter under 35 år var lavere i 2022 enn det som har vært vanlig de siste årene.

Avhandling om snøskred. Diktsamling av Tilde Strand Bogen

Tilde Strand Bogen. Foto: Helge Hansen/Montag/Aschehoug

Med utgangspunkt i Kletthammarskredet, et snøskred som gikk i Oppdal i 1868 (poetens hjemsted), og som tok 32 menneskeliv, skriver tjueen år gamle Tilde Strand Bogen med stor språklig presisjon fram et poetisk verk som ikke bare omhandler dette spesifikke skredet, men også om naturen som en ustabil og uforutsigbar kraft. Skredet er imidlertid ikke samlingens eneste omdreiningspunkt, her opptrer også antikke tenkere og poeter på lik linje med studentliv i Bergen og bæreposer med øl. Strand Bogen skriver i en registrerende og tørr stil, men det tilsynelatende enkle språket gis egenart og liv ved hjelp av virkningsfulle poetiske grep og en løpende dialog med historien. Det gjør Avhandling om snøskred til en interessant og vellykket debut.

Gratulerer med dagen. Roman av Maria Horvei

Maria Horvei. Foto: Erika Hebbert/Gyldendal

Med Gratulerer med dagen har Maria Horvei (f. 1988) skrevet en idérik, tidvis morsom, men også dypt alvorlig roman om 17. maifeiringen i en liten bygd på Vestlandet. Maria Horvei er ikke bare en god stilist, hun har også et usedvanlig skarpt blikk for bygdesamfunnets egenart. Vi følger fire forskjellige mennesker gjennom nasjonaldagen. Det handler om de små ting; bunader har blitt for trange, flagget skal heises og tradisjoner holdes i hevd. Men med utgangspunkt i den utflyttede akademikeren Birgers kamp for å skrive og holde talen for dagen, reflekterer romanen også rundt større spørsmål: Hva er det egentlig vi feirer på en slik dag? Hva er en nasjon? Og hva betyr det å være norsk?

Hjerteskog. Diktsamling av M. Seppola Simonsen

M. Seppola Simonsen. Foto: Heidi Furre/Flamme forlag

M. Seppola Simonsen (f. 1998) er fra Senja i Troms og debuterer med diktsamlingen Hjerteskog. Dette er dikt med klanglig rikdom og rytme. De legger seg tett inntil naturen, skriver fram småbjørk og bekkefar, islag og kulde gjennom usedvanlige tydelig bilder. Grensen mellom mennesket og natur virker skjør, dikter-jeget er underlagt naturkreftenes lunefulle skifter, men behersker dem også der det beveger seg med kniv gjennom landskapet. Hjerteskog kan leses som kunstnerens forsøk på å forstå sin historie, sin opprinnelse, sine tradisjoner, og ikke minst sitt nærmest tapte, kvenske språk.