– Grunnen til at jeg kan hengi meg til skriving på fulltid, er at jeg har arvet bolig og har lite gjeld, sier forfatter Kari F. Brænne til avisen.
Forfatternes medianinntekt er på 120.000 kroner årlig. Tallet er hentet fra utredningen «Kunstens autonomi og kunstens økonomi» (2015). Rapporten ble laget av Telemarksforskning på oppdrag fra Kulturdepartementet. Medianinntekten er inntekten til den husholdningen som befinner seg midt i fordelingen, etter at en har sortert inntekten etter størrelse. Til sammenligning var medianinntekten til alle norske husholdninger 431.000 kroner, i 2018. Inntekten inkluderer kunstnerisk arbeid og eventuelle arbeidsstipend. De fleste forfattere må ha andre jobber i tillegg.
Kari Fredrikke Brænne produserer jevnt og trutt. Hun bruker mellom tre og fem år på hver bok hun utgir. Siste bok var Himmelfall, som utkom i 2015. Den solgte ca. 5000 eksemplarer, inkludert pocket, lydbok og strømming.
– Jeg brukte fem år på den boken og har vel tjent rundt 300.000 kroner fordelt på fem år, sier Brænne. – Det er stusslig hva vi som forfattere får pr. solgte bok.
Forfatterforeningen opplyser til Aftenposten at forfatteren får 67 kroner pr. bok hvis prisen er 399 kroner. For billigbøker/pocketbøker som selges for 129 kroner, får forfattere 12,90 kroner.
Ofte er royaltysatsene hos utenlandske forlag lavere enn i Norge.
– Grunnen til at jeg kan hengi meg til skriving på fulltid, er at jeg tilfeldigvis er så heldig at jeg har arvet bolig, har lite gjeld og en overbærende mann som synes det er greit at familien lever på én inntekt, sier Kari Fredrikke Brænne til Aftenposten.
– Man skal selge svært mange eksemplarer om man skal ha en anstendig inntekt som forfatter. Og gjerne utgi en bok i året, sier Brænne.
Ifølge Forfatterforeningens tall gikk medianinntekten for skjønnlitterære forfattere ned med over 40.000 kroner fra 2006 til 2013.
– Forfattere sakker akterut i forhold til den øvrige lønnsveksten i samfunnet. Det er blitt vanskeligere å leve av å være forfatter, sier leder i Forfatterforeningen, Heidi Marie Kriznik, til Aftenposten.
Forfatterforeningen har 670 medlemmer, og ifølge en uformell gjennomgang av medlemslisten, antar Kriznik at det er knapt 20 forfattere som greier å leve av forfatterinntekten og ikke må ha annet arbeid ved siden av.
Stipender er helt avgjørende for langsiktig utvikling av litteratur i Norge. Mange tror kanskje at stipender først og fremst er viktige i en etableringsfase, men stipender er ofte nødvendige i ulike faser av et forfatterskap, ifølge Forfatterforeningen.
– Det er også stor forskjell på de mest kjente forfatterne og dem som ikke får så mye oppmerksomhet i mediene. Det er en tendens til at det er de samme forfatterne som blir invitert på arrangementer på festivalene, litteraturhusene og bibliotekene, sier Kriznik.
Undersøkelsen fra 2013 viste også at svært få forfattere har egen pensjonsforsikring. Mange ender som minstepensjonister, ifølge Kriznik.
Forfatter Kristine Næss medgir at det er krevende å få økonomien til å gå rundt.
– Det hadde ikke gått uten snille foreldre, arbeidsstipender og ekstrajobbing, sier hun.
Næss debuterte i 1996 med diktsamlingen Obladi og har jevnlig utgitt romaner og andre tekster. For romanen Bare et menneske ble hun i 2015 nominert til Nordisk råds litteraturpris. Bortsett fra en periode med mye betalt arbeid ved siden av, har gjennomsnittslønnen ligget på mellom 300.000 og 350.000 de siste årene. Det inkluderer forfatteroppdrag, arbeidsstipend og jobbing på bibliotek og som lærer.
Næss brukte mellom fire og fem år på boken Mens jeg husker det. Hun tjente 132.000 kroner på rundt 1700 solgte eksemplarer. Selv om den vil fortsette å selge som pocket og e-bok, er det snakk om små summer.
Hun mener bransjen må se betydningen av de kollektive avtalene som sikrer forfatteren inntjening.
– Kulturpolitikerne bør huske at de gode stipendordningene våre skal fremme norsk litteratur og stimulere kunstnerisk virksomhet. De er ikke ment å øke produksjonen av allerede lett omsettelige bøker, sier Næss.
Hun skulle ønske det var færre bokutgivelser og at bokbransjen var mer opptatt av å sette litteraturen inn i en større sammenheng.
– Jeg tror det til enhver tid skrives og utgis mye interessant litteratur som faller utenfor og ikke får oppmerksomhet, sier Næss.
Det er store forskjeller på forfatternes inntekter – fra bestselgerne til alle de som må ta andre jobber for å overleve.