Runa Nordskar Hoel skriver videre: «En av de organisasjonene (som kjemper fram politiske rammer som sikrer rik litteratur) er Den norske Forfatterforening, som i år fyller 125 år. Foreningen for skjønnlitterære forfattere har kjempet frem kollektive avtaler, forutsigbare rammer og stadig bedre kår for litteraturen. Dette er selvsagt også viktig for oss lesere, så vi får tilgang til et bredt utvalg av norsk litteratur.»
Hun deler videre de tretten punktene som er listet opp av forfatterne bak pamfletten, den nåværende og de to siste lederne av foreningen, Heidi Marie Kriznik, Sigmund Løvåsen og Anne Oterholm:
- Barn og unge må gis en skolehverdag hvor de kan oppleve det mangfoldet og refleksjonsrommet kunsten og skjønnlitteraturen kan gi. De må gis anledning til å utvikle personlighet og skapende evner gjennom kunstfag i skolen, de må få møte kunst og litteratur på kunstens og litteraturens egne premisser.
- Forfatterne må gis mulighet til å utvikle sin kunst gjennom fordypning og langsiktig arbeid. Lønnsreformen for kunstnerstipendene må følges opp, og stipendene må i framtida som et minimum følge lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig.
- Kunstnerne må oppnevne stipenkomitéene som behandler søknadene til Statens kunstnerstipend. Sammenslåinger eller andre endringer i stipendkomitéstrukturen må ikke skje uten at det er faglig gode grunner til det. Fagfellevurdering og kunstfaglig skjønn må være det sentrale i stipendbehandlingen.
- Forfatterne må sikres muligheten til et kollektivt framforhandlet avtaleverk gjennom lov eller forskrift.
- Det må utarbeides en litteraturlov hvor forfattere, forleggere og bokhandlere sidestilles. Loven må inneholde bestemmelser om litteraturabonnement og en lengre fastprisperiode enn dagens, og som likestiller alle titler og formater. En lov må utformes slik at spredning og formidling av alle typer bøker styrkes sammenliknet med dagens situasjon.
- Åndsverkloven må sikre alle kunstneres rett til kontroll over eget verk og rett til et godt og rimelig vederlag, også for framtidig bruk.
- Framtidas bibliotekvederlag må bli betydelig høyere og gjøres teknologiuavhengig. Beregninsgrunnlaget må derfor være format- og teknologinøytralt, men fortsatt vise til det innholdet lånerne har tilgang til.
- Innkjøpsordningene må styrkes for at litteraturen bedre skal nå fram til leserne. Innkjøp av digitale lisenser må videreutvikles, og forfatternes vederlag økes gjennom økte bevilgninger til ordningen.
- De teknologiske og digitale nyvinningene må utnyttes til fordel for leserne og forfatterne uten at det gir tapt vederlag til forfatterne.
- Forfatterne må sikres høyere royalty og en større andel av bokkrona for at de skal kunne skape ny litteratur, utvikle forfatterskap og tilføre leserne og bokmarkedet nye og viktige utgivelser.
- Forskjellene i befolkningens bibliotektilbud må utjevnes gjennom et større biblioteksløft. Det må innføres en egen lov om skolebibliotek, slik at alle elever i grunnskolen får et godt fungerende bibliotek. Kommunesammenslåing må ikke føre til færre folkebibliotek og filialer. Folkebiblioteket må styrkes, ikke svekkes, uansett antall kommuner.
- Kunstnerne må likestilles med vanlige arbeidstakere når det gjelder sosiale rettigheter. Det må blant annet innføres opptjening av trygderettigheter og pensjon uavhengig av om en er arbeidstaker eller frilanser/selvstendig næringsdrivende.
- Det må etableres støtteordninger for oversettelse av barne- og ungdomslitteratur til samisk, og ordninger for oversettelse av samiske bøker til norsk. Det må etableres egne stipendkvoter for samiske forfattere, og størrelsen på stipendene må økes. Det bør gjøres en større utredning av nåværende og framtidige litteraturpolitiske virkemidler for samisk litteratur med mål om å bedre samiskespråklige leseres tilgang til litteratur på eget språk.
(Hele pamfletten blir tilgjengelig for alle som e-bok på nyåret.)