Bonnier Norsk Forlags litteraturpris for 2026 tildeles Vidar Sundstøl for hans varierte, utforskende, følsomme og stilsikre forfatterskap. Alt i debuten med kortromanen Kommandolinjer i 2005, markerte Sundstøl seg med et fortettet og særpreget språk. Det brede gjennombruddet fikk han med kriminalromanene i den såkalte Minnesotatrilogien, som kom ut mellom 2008 og 2011. Her følger vi den norskættede politimannen Lance Hansen, som etterforsker drap ved Lake Superior i Minnesota, der sakene veves sammen med politimannens familiehistorie. Romanene kretser rundt norske utvandrere og den amerikanske urbefolkningen. De tre romanene omfatter forbrytelser begått med hundre års mellomrom, og inneholder en dyploddende skildring av menneskelig drama som utspiller seg mellom to brødre. Med sin mangslungne intrige og innsiktsfulle miljøskildringer fra det norske Amerika lever Minnesotatrilogien i en særstilling innen norsk kriminallitteratur.
Men det var først da Sundstøl la krimsjangeren bak seg at hans kreativitet og evner til litterær nyvinning virkelig fikk utfolde seg. I en jevn rekke romaner har Sundstøl over år overrasket og begeistret sine lesere med knappe, presise og samtidig varierte fortellinger. Sundstøls prosa forener det nåtidige med det historiske og mytologiske.
De tre romanene Nattsang (2023), Dag og Natt (2024) og Og likevel finnes du (2025) fremstår som høydepunkter i forfatterskapet, og vil muligens bli stående som Sundstøls hovedverk. Med sin mollstemte kretsing rundt temaer som tid, savn og naturtap, mister disse romanene aldri blikket for et slags håp, forankret i fortellingens egenkraft. I Sundstøls foreløpig siste roman, Neste morgen ved Wounded knee, vender han på nytt blikket mot typiske sundstølske temaer. I denne romanen kan man si at vi konfronteres med hvordan moderne samfunn virkelig blir til. Vår, om man vil, hvite sivilisasjon, er etablert ved hjelp av grusomheter. Samtidig spør Sundstøl: Oppstår alle «nye» samfunn ved at menneskene fjerner det som var, på et ganske så umenneskelig vis!
Sundstøl reiser spørsmål både eksplisitt og på sitt sublime, sundstølske vis. Parallelt, eller i og med en litterær og tankemessig pendling, blir tro, nå en av flere mulige utveier som kanskje kan lette smerte. Menneskets evne og vilje til å hvile ut i troen blir en mulig og lindrende utvei.
Uavhengig av hvor den søkende måtte ende; den sundstølske tro og tanke lever hele tiden respektfullt side om side med andre folkeslags overbevisninger. Troen er og blir del av en felles åndelighet, som alle folkeslag har tilgang til.
Denne inkluderende åndeligheten må forstås som del av naturen, ja, som betinget av naturen; en natur som lever for oss, men også for seg. En slik åndelighet har blitt praktisert av mange folkeslag som er ryddet til side. Ofte vil den også ha innlemmet dyrenes erfaringer, og gjentakende ganger gir Sundstøl nettopp dyrene blikket. Å se med dyrene er smertefullt for leseren. Teksten lider med dyrene, om enn ikke like ille som dyrene og naturen selv lider.
I Wounded knee avslører enorme dyrekropper menneskenes moralske fravær. Dyrekroppenes tunge tilstedeværelse utgjør en kontrast til fuglene, disse skapninger som er langt mindre enn oss. I det sundstølske univers gis også den lille fuglekroppen den tunge oppgaven å gi vinger til våre mellommenneskelige utfordringer. Gjentatte ganger gjennom sitt forfatterskap lar Vidar Sundstøl fugler gi og ta, både fravær og nærvær, ikke minst slik at vi mennesker framstår så små og så undrende som vi fortjener å være. Et særlig vakkert eksempel på fuglenes evne til å være den nødvendige andre er sluttscenen i Nattsang; der far og sønn både er og ikke er: Sammen. Hver for seg. Evig. Men aldri. Sundstøls tekster lener seg mot, ja, inn i (den) andres blikk. Vi blir tvunget til å se sammen med lidelsen, sammen med de døende og lidende dyrene, i deres siste skue over sletten Wounded knee.
Vidar Sundstøl viser en evne til stadig å utvikle seg og finne nye veier for egen prosa, og slik fornyer han også leserens perspektiv og blikk på verden. Hans romaner beriker den norske, litterære flora. Med sin omfattende tematikk, med sin tydelige og egenartede litterære stil, framstår Sundstøl som en svært fortjent vinner av Bonniers litteraturpris
2026!