Ytringsfrihetspris i 25 år (4)

2009: Dawit Isaak, Eritrea                         Dawit Isaak (1964-?) er en journalist, forfatter og dramatiker fra Eritrea. Han kom som flyktning…

Wera Sæther

2009: Dawit Isaak, Eritrea                        

Dawit Isaak (1964-?) er en journalist, forfatter og dramatiker fra Eritrea. Han kom som flyktning til Sverige i 1987 og fikk svensk statsborgerskap i 1992. Da Eritrea ble selvstendig i 1993 reiste han tilbake og etablerte seg som journalist. I årene som fulgte bodde han dels i 

Sverige og dels i Eritrea. Etter hvert ble han medeier i den uavhengige ukeavisen «Setit», der han også skrev. Samtidig utviklet han sitt skjønnlitterære forfatterskap. Han har skrevet innen flere sjangere, men er mest kjent som dramatiker.

Fra 1998 til 2000 pågikk det en grensekrig mellom Eritrea og Etiopia. Eritreiske styrker angrep det langt større nabolandet, og Eritrea tapte krigen. Titusener av soldater og sivile ble drept. Våren 2001 hevet det seg kritiske røster mot Eritreas sterke mann, president Isaias Afewerki og hans håndtering av konflikten. Det ble stilt krav om mer politisk frihet. Presidenten svarte med å arrestere kritikere i egne rekker, samt ti ledende journalister, blant dem Dawit Isaak. Av de ti er minst fire døde i fengselet. Med sitt svenske pass kunne Dawit Isaak ha latt være å reise tilbake til Eritrea, men han valgte å kjempe for demokrati og ytringsfrihet i sitt opprinnelige hjemland. Det har både han og familien hans, som bor i Sverige, fått betale en høy pris for. Hans kone Sofia Berhane Zumi tok sammen med parets barn imot prisen på vegne av sin mann på DnFs årsmøte i 2010. I 2007 ble han dessuten tildelt Norske Dramatikeres Forbunds solidaritetsstipend, og i 2009 overrakte Svenska PEN sitt Tucholsky-stipendium til Dawit Isaak. 

Eritrea rangeres i dag som verdens nest verste land etter Nord-Korea når det gjelder ytringsfrihet. Landets myndigheter avviser ethvert utenlandsk forsøk på å komme i kontakt med Isaak, og ingen veit med sikkerhet om han fortsatt er i live – det siste sikre livstegnet stammer helt tilbake fra 2005.  

https://www.nrk.no/kultur/ytringsfridomspris-til-dawit-isak-1.7019913

https://www.forfatterforeningen.no/internasjonalt-arbeid-ytringsfrihet/ytringsfrihetsprisen-2009-dawit-isaak

https://forfatterforeningen.no/artikkel/10-ar-sidan-fengslinga-av-dawit-isaak

https://forfatterforeningen.no/artikkel/ytringsfrihetsprisen-utdelt-til-dawit-isaaks-familie

https://www.forfatterforeningen.no/artikkel/dawit-isaak-far-unesco-pris

https://no.wikipedia.org/wiki/Dawit_Isaak

 

2010: Ma Thida, Myanmar                         

Ma Thida (1966-) er en forfatter og menneskerettighetsaktivist fra Myanmar. Hun er en anerkjent skjønnlitterær forfatter, utdannet lege og arbeider også som redaktør. Hun har mottatt flere priser og stipendier fra utlandet og er nå tilbake i hjemlandet. 

Dette var første gang DnFs Ytringsfrihetspris gikk til noen fra Myanmar. Ved å tildele Ma Thida Ytringsfrihetsprisen ville Forfatterforeningen minne om at selv om Aung San Suu Kyi hadde sluppet ut av husarrest, lå Myanmar fremdeles på 174. plass på Reportere uten grensers liste når det gjelder ytringsfrihet. Kun Iran, Turkmenistan, Nord Korea og Eritrea lå dårligere an. 

Ma Thida ble arrestert i 1993. Hun ble dømt til 20 års fengsel for å ha forstyrret alminnelig ro 

og orden, for å ha hatt kontakt med illegale organisasjoner og dessuten delt ut ulovlig litteratur. Seks år senere ble hun satt fri av humanitære grunner. 

I land hvor myndighetene legger sterke begrensinger på alle direkte ytringer, er den skjønnlitterære forfatterens arbeid ofte uvurderlig. Iblant er den eneste muligheten å skrive og lese mellom linjene. 

https://www.forfatterforeningen.no/artikkel/ytringsfrihetspris-til-ma-thida 

https://www.forfatterforeningen.no/artikkel/internasjonal-menneskerettspris-til-ma-thida 

https://www.forfatterforeningen.no/artikkel/burmesisk-blei-til-av-undertrykking 

https://pen.org/advocacy-case/ma-thida/

 

2011: Ales Bjaljatski, Hviterussland                    

Ales Bjaljatski (1962-) er en forfatter og menneskerettighetsaktivist fra Hviterussland.  Han fikk prisen for sin store innsats og arbeid for menneskerettigheter og ytringsfrihet. Han har studert hviterussisk litteratur og er medlem av forfatterforeningen i Hviterussland, men er mest kjent for sitt arbeid som leder for menneskerettighetsorganisasjonen Viasna gjennom 15 år. Den 4. august 2011 ble Ales Bjaljatski dømt til fire og et halvt års fengsel for skatteunndragelse samt til inndragning av eiendom. Rettsprosessen brøt med omtrent alle Hviterusslands internasjonale forpliktelser, og Ales Bjaljatski soner dommen i en tvangsarbeidsleir. Til sammen har han vært arrestert over tjue ganger.     

Organisasjonen Viasna som Bjaljatski leder er Hviterusslands viktigste menneskerettighetsorganisasjon, og er kjent for å ha gitt juridisk og materiell hjelp til ofre for regimets overgrep. I det hviterussiske diktaturet har Viasna vært den viktigste kilden til informasjon om overgrepene som stadig har blitt intensivert. Som en represalie for arbeidet

sitt har Viasna blitt nektet registrering i Hviterussland og har dermed måttet operere uoffisielt. Bjaljatski, som leder Viasna, ble tvunget til å åpne konti i utlandet ettersom dette var den eneste måten arbeidet  kunne videreføres på, blant annet med økonomisk støtte fra utenlandske menneskerettsorganisasjoner og bistandsgivere. Ales Bjaljatski er nominert til Nobels Fredspris flere ganger. Han slapp ut av fengselet i juni 2014.

https://forfatterforeningen.no/artikkel/hviterussland-ytringsfrihetsprisvinner-ales-bjaljatski-er-satt-fri

https://www.forfatterforeningen.no/artikkel/ytringsfrihetsprisen-2011-ales-bjaljatski

https://no.wikipedia.org/wiki/Ales_Bjaljatski

 

2012: Wera Sæther, Norge                        

Dette året var det igjen en norsk forfatter som utmerket seg som den rette vinneren av Ytringsfrihetsprisen. Begrunnelsen lød slik: ”Den norske Forfatterforenings Ytringsfrihetspris for 2012 tildeles forfatteren og dikteren Wera Sæther (1945-), for hennes usedvanlige innsats for ytringsfrihet og toleranse i videste forstand.

Styret i DnF har, etter enstemmig innstilling fra Internasjonalt utvalg, i år valgt å gi prisen til en helt særegen norsk skjønnlitterær forfatter som i over fire tiår har brukt skriften og livet sitt til å gi stemme til mennesker som av forskjellige grunner er fratatt sin egen. Wera Sæthers forfatterskap, som nå teller over 50 titler, viser med sjelden integritet og tankekraft at et ensrettet samfunn er et farlig samfunn. Både i bøker og i livslang gjerning har Sæther forent forsvaret for ytringsfriheten – i betydningen retten til å uttrykke ellers uhørte tanker og til å hevde sin egenart – med insisteringen på toleranse, hvis toleranse betyr åpenhet stilt overfor det som ikke er en selv. Forfatterskapet rommer slik to begreper som både i den norske og i andre offentligheter stadig oftere fremstilles som uforenlige motpoler.

Wera Sæther er født i Gøteborg i 1945 og vokste opp på Slemmestad i Røyken. Det er i år førti år siden hun debuterte som forfatter, med diktsamlingen Barnet og brødet fra 1973. Hun er utdannet psykolog og en meget dyktig fotograf. Hun har skrevet bøker innenfor og utenfor de fleste sjangre: diktsamlinger, romaner, prosatekster, essays, reportasjer, fotodokumentar, reiseskildringer, barnebøker og skuespill. I tillegg kommer flere fagbøker innen feltet psykiatri. Hun har også vært aktiv som gjendikter av en rekke poeter. Med Bengalske sanger, en gjendiktning av opptil tusen år gamle sangtekster fra den bengalske tradisjonen, har Sæther bidratt til å gjøre en del av verdens kulturarv tilgjengelig på norsk. 

Hele Wera Sæthers forfatterskap preges av insisteringen på etisk og eksistensielt forpliktende tenkning, enten hun skriver om norske forhold, europeisk ånds- og krigshistorie, Romania etter Ceausescu, Rwanda før og etter folkemordet, statlig organisert terror mot urfolk i Guatemala, sexarbeideres rettighetskamp i Kolkata, eller ødeleggelsen av fattiges livsgrunnlag i flomutsatte Bangladesh. Som essayist, reporter og blogger har Sæther markert seg som en krass kritiker av markedstenkningens totalitære logikk og konsekvensene av den globaliserte økonomiens rovdrift på natur og mennesker.

Siden 2004 har Wera Sæther vært inspirator og pådriver for grasrotorganisasjonen Arshi Nagar i det nordvestlige Bangladesh, som arbeider for å bevare gamle bengalske sangtradisjoner. Med støtte fra den norske foreningen Suno-Norge driver Arshi Nagar femten sang- og musikkskoler for fattige barn i distriktene Lalmonirhat og Kurigram. Hver skole har to lærere, ofte en hindu og en muslim, og 20-40 elever. Arshi Nagar driver også et lydstudio, organiserer musikkfestivaler, skaffer fattige musikere instrumenter og reparerer brukte, bidrar til jenters utdanning, planter frukttrær og dyrker grønnsaker.

Til sist noen ord om Wera Sæther som kollega. De er ikke få, de norske og unorske forfatterne og andre skapende og utøvende kunstnerne som føler en dyp takknemlighet til Wera Sæther for hennes måte å møte enkeltmennesker på – med respekt, sjenerøsitet og åpenhet. I en verden som trenger det stadig mer, besitter Wera Sæther en sjelden evne til å se og til å lytte.”

https://no.wikipedia.org/wiki/Wera_S%C3%A6ther

 

2013: Muharrem Erbey, Tyrkia                    

Følgende begrunnelse ble forfattet av DnFs medlem Eugene Schoulgin, nestleder i PEN International, som dette året fikk en ærespris av DnF for sin mangeårige innsats i kampen for ytringsfrihet. En del av prisen var å utpeke årets mottaker av Ytringsfrihetsprisen:

”Den norske Forfatterforenings Ytringsfrihetspris for 2013 tildeles den kurdiske forfatteren, advokaten og menneskerettsforkjemperen Moharrem Erbey, som har sittet varetektsfengslet i Tyrkia siden 2009, en skjebne han i skrivende øyeblikk deler med flere hundre andre personer som er tiltalt for det tyrkiske myndigheter kaller ”samrøre med en terroristorganisasjon”. 

Jeg har selv deltatt som observatør på en rekke masserettssaker der nede, og har inngående kjennskap til både Muharrem og anklagene mot ham. Moharrems advokat mener at det hele er rent oppspinn, og at Moharrem aldri ville ha lidd denne skjebnen i et land med et normalt fungerende rettsvesen. Årsaken til arrestasjonen bygger først og fremst på en tale han holdt i den svenske riksdagen og det hollandske parlamentet for flere år siden, der han redegjorde for Tyrkias behandling av kurderne. Denne ytringen ble tatt svært ille opp av tyrkiske myndigheter, som har kalt den ”en fornærmelse av den tyrkiske stat”. 

Hvorfor er dette så provoserende for tyrkerne? Hva er det med Tyrkia som gjør at dette landet nå seiler opp som en versting i spørsmål om ytringsfrihet? Det er en rekke årsaker til at situasjonen er så vanskelig i dagens Tyrkia. En kort sammenfatning:  

Det er et folk sammensatt av en rekke minoriteter og en tyrkisk majoritet som tviholder på definisjonsretten til hva som er ”det tyrkiske”. Den tyrkiske majoriteten har først de siste årene så vidt begynt å innrømme at andre folkeslag som bor i landet også har rett til å dyrke sine egne, nedarvede kulturer. 

Landet består av 95 % muslimer, og av disse er ca. 30 % hva man kan kalle troende og delvis  praktiserende muslimer. Ytterligere 30 % er hva man kan kalle ”høytidstroende”, omtrent som et gjennomsnittlig medlem av den norske kirke som anvender religiøse institusjoner ved dåp, giftemål og begravelser, og de siste 35 % er sekulære og erklært ikke-troende. Dette skaper store konflikter når man har en regjering som jobber systematisk for å innføre et konservativt, muslimsk styresett.

Nå er det altfor enkelt å si at hovedkonflikten i Tyrkia i dag står mellom troende muslimer og sekularister; det er like mye et klassespørsmål. Den gamle eliten, som ble holdt under armene av de militære, har mistet mesteparten av sin makt til en ny elite bestående av en voksende, konservativt troende middelklasse med base utenfor storbyene. Alt dette har resultert i en situasjonen der ytringsfriheten har fått svært dårlige kår, med massiv forfølgelse og fengsling av annerledes tenkende og skrivende. Hundrevis av forfattere, journalister og bloggere sitter i fengsel og varetekt. Eviglange rettsaker pulveriserer jussen. Journalister, forfattere, oversettere, forleggere, leger, advokater, akademikere, studenter og fagforeningsledere sitter i varetekt og fangenskap på ubestemt tid.

Tyrkia er nå i ferd med å oppleve et rettshavari av dimensjoner. Det er ingen likhet for loven, det felles politiske dommer på løpende bånd, og folk idømmes groteskt lange fengselsstraffer – ofte over 30 år eller sågar livstid – på mildt sagt løst grunnlag. Selvsensuren er tjukk som kruttrøyken over Lützen, og det tyrkiske rettsvesenet har blitt en stat i staten. Dette er svært dårlige nyheter for alle som har hatt forhåpninger om at Tyrkia, med sin strategisk viktige rolle som brobygger mellom Asia og Europa, kunne bli et godt fungerende muslimsk demokrati, og dermed et forbilde for de moderate og forsonende kreftene i denne regionen.  

Oppi alt dette kommer så det kurdiske problemet. Kurderne er en stor befolkningsgruppe på rundt 30 millioner mennesker som ikke har sin egen stat. De fleste av dem lever i Tyrkia, Syria, Irak og Iran. Så seint som på 1990-tallet var den offisielle sannheten i Tyrkia at kurderne ikke var noe eget folk. De ble bare kalt fjelltyrkere. Kurdere har blitt utsatt for systematisk forfølgelse, og mange kurdiske forfattere, journalister og aktivister har blitt fengslet og drept.

Moharrem Erbey er en høyt respektert menneskerettighetsaktivist, advokat og forfatter, som har publisert flere bøker (for tiden under oversettelse til svensk), og en rekke essays og artikler hvor han advokerer for dialog og fredelige løsninger på denne lange og harde konflikten som har tatt så mange liv og forårsaket så mye lidelse. Dersom tyrkiske myndigheter ikke lar en slik moderat og forsonende stemme få slippe til i den tyrkiske offentlighet, struper de effektivt  en mulighet til å få en slutt på konflikten. Det er nok av ekstremister på begge sider, og det er neppe der løsningen ligger, men heller blant mennesker som Moharrem Erbey, som ønsker forsoning og dialog. Men tyrkiske myndigheter velger altså å holde ham i varetekt på femte året, til stor indignasjon for de moderate kreftene i landet. Dette viser tydelig hvor provoserende det fortsatt er å tale kurdernes sak i dagens Tyrkia.  

Vi er sikre på at tildelingen av DnFs ytringspris til Muharrem Erbey vil være en enorm oppmuntring og håndsrekning både til ham, hans familie og den fredssaken han kjemper for. Det er derfor en stor glede for meg å tildele ham Ytringsfrihetsprisen 2013.”  

Muharrem Erbey satt fortsatt i fengsel da prisen ble delt ut, men hans kone og to sønner var tilstede på DnFs årsmøte og tok imot prisen. Erbey slapp ut av fengsel bare et par uker etter at han fikk prisen, men den 28. mars 2017 fikk han en ny dom på seks år for ”å være medlem av en terrororganisasjon”. 

https://www.fidh.org/en/issues/human-rights-defenders/turkey-conviction-of-mr-muharrem-erbey-human-rights-lawyer-and-former