84 år gammel, gjør den tyrkiske forfatteren Yasar Kemal unntak fra regelen om aldri forlate sitt hjem. Han takker ja til å besøke Norsk litteraturfestival på Lillehammer. Tre uker før festivalen setter Dagbladets litteraturjournalist Fredrik Wandrup seg på flyet til Istanbul for å intervjue ham som Wandrup mener «egenhendig har skapt den moderne, tyrkiske romankunsten. Fredrik Wandrup og Randi Berge Wandrup tar en liten taubane opp et overheng over Borsporosstredet, og kommer inn i Kemals hjem. Berge Wandrup hører ham fortelle «den ene historien etter den andre», og våkner særlig til når forfatteren sier at han ikke var et rolig barn, kanskje heller det man i dag kaller hyperaktivt. Og bare ett kunne roe ham: at hans slektnings kone sang for ham.
Kanskje var det en gjenkjennelser i dét, som gjør Kemal til en viktig forfatter for Berge Wandrup. Allerede som trettenåring elsket hun visst Mozart, og skal ha hatt med seg hans symfoni nummer 40 i g-moll på hyttetur. Som 19-åring flyttet hun fra Kristiansand til Oslo for å studere musikk, og senere musikkpedagogikk og nordisk språk og litteratur. I følge Fædrelandsvennen sier Berge Wandrups venninne, jazzmusikeren Hilde Hefte, at venninnen skriver som en musiker. «Ingenting lugger, det flyter, og frasene og fraseringene er som en musiker ville ha spilt dem.»
Hun har jobbet som komponist, kapellmester ved en rekke produksjoner, lærer på Steinerskolen og har skrevet en biografi om Bjørn Eidsvåg. Berge Wandrup begynte som arrangementsansvarlig på Kristiansand folkebibliotek i januar 2015. En nyopprettet stilling for at man skulle ta den nye paragrafen i bibliotekloven på alvor. Den som sier at biblioteket skal være en arena for offentlig samtale og debatt. I følge Fædrelandsvennen kom 147% flere til arrangementer om litteratur for voksne det året. På ett år besøkte 10.000 mennesker arrangementene. Siden den gang har publikumstallene økt. På en vanlig fredag kommer rundt 200 mennesker til «Fredagslunsj». Da Hans Olav Lahlum etter valget av Donald Trump snakket om sin bok om amerikanske presidenter, var 350 publikummere der.
– Hvordan endte du opp i denne jobben?
– Jeg og familien min kjøpte hus i min hjemby, Kristiansand, våren for tre år siden. Samtidig med at vi forberedte flytting fra Oslo, lyste Kristiansand folkebibliotek ut den nyopprettede stillingen som arrangementsansvarlig. De hadde tatt på alvor den nye paragrafen i bibliotekloven om at «Biblioteket skal være en offentlig arena for samtale og debatt.»
Da kristiansandsavisa Fædrelandsvennen portrettintervjuet Berge Wandrup, ba de henne om et par favorittforfattere. Journalisten og Berge Wandrup gikk mellom hyllene i biblioteket, der sistnevnte dro ut bøker av Thomas Bernhard og ovenfor nevnte Kemal. Da portrettet kom på trykk var dette, og det meste annet som hun sa om litteratur, redigert bort. Forståelig, på et vis, da Berge Wandrup har en livshistorie i seg selv verdt romaner. Men desto viktigere er det at slike som henne gir prat og refleksjon rundt litteraturen rom. Berge Wandrup gir litteraturen ikke bare plass i overført betydning, men også i det helt konkrete.
I et intervju med Kristiansands Avis, fremhever Berge Wandrup viktigheten av å ha ro rundt arrangementer, «med deres eget rom».
– Hvordan har du siden gjort det til, eller hvordan skal du gjøre det til «ditt rom», for «dine arrangementer»?
– I hele vår hadde vi en stor ombygging på biblioteket. I august stod et flunkende nytt arrangementsrom ferdig. Etter planene skulle det kunne huse 140 mennesker. Etter en måned i stillingen min, hvor jeg hadde laget arrangementer med over 200 frammøtte, måtte jeg spørre om det var mulig å lage det større. Til åpningen av det nye rommet kom 260 mennesker. Vi fikk plass til alle. Også i dagene som fulgte.
Frem til da hadde vi måttet flytte stoler mellom 1. etasje på kveldsarrangementer og 2. etasje på dagtid. Lydanlegg, sceneelementer alt måtte rigges fra gang til gang. Det tar på ryggene til de ansatte, selv om dugnadsånden er stor. Nå har vi et rom hvor scenen og stoler står klart. Et sted som er helt uforstyrret av andre ting som skjer på huset, viet arrangementer.
– Du er også på andres arrangementer. Jeg mener å ha sett deg flere ganger på Norsk litteraturfestival på Lillehammer (Sigrid Undset-dagene)
– Ja, jeg har siden 2004 vært årlig på Lillehammer, og et par ganger på Bjørnsonfestivalen i Molde og Kapittel i Stavanger. Jeg var med min ektemann Fredrik Wandrup som gjest. På denne måten bygde jeg meg opp et godt nettverk blant forfattere og forlagsfolk. Etter hvert som vi fikk barn troppet jeg opp med barnevogn. Nå er jeg på Lillehammer hvert år i embetets medfør. Gode venner tare seg av barna i disse dagene.
Vår eldste datter, Jenny (8) ble faktisk unnfanget på Norsk litteraturfestival. Det har styret merket seg.(Hun var med fra hun var tre måneder gammel og i årene som kom ble begge jentene med.) Under en seremoni, ble Jenny, ett år gammel, utnevnt som æresmedlem av festivalen i 2010. Sammen med William Nygaard og stifterne av festivalen. I godt selskap, med andre ord. De fikk i den forbindelse evig gratis festivalpass. Jenny blir nok å se på Norsk litteraturfestival igjen etter hvert.
– Men noen hevder at et bibliotek er det beste utgangspunktet for litteraturhus. Er du enig?
– Et ubetinget ja. Litteraturhuset i Oslo er helt enestående. Men rundt om i landet er folkebibliotekene den naturlige arenaen for litteratursamtaler. Terskelen er lav, det omfavner veldig mange mennesker med ulik bakgrunn. Byggene står der, fylt opp med bøker. Det er ingen grunn til å koste på seg nye, dyre bygg når alt ligger til rette allerede. Mitt inntrykk er at ansatte rundt om i hele landet har et brennende engasjement for å lage litteraturarrangementer på biblioteket.
– Hvor har du fått din visjon fra; er det fra Nasjonalbiblioteket? Hvor fra, hvis ikke?
– Jeg må berømme Kristiansand folkebibliotek som tok den nye formålsparagrafen til biblioteket på alvor. Det gjorde ledelsen ved å opprette en helt ny, full stilling, nemlig arrangementsansvarlig. Da jeg så den utlysningen, tenkte jeg at dette må være drømmejobben. Jeg lever nærmest i et bibliotek hjemme i huset vårt, har noen år studert nordisk språk og litteratur og ser på litteraturen som et fundament i mitt liv. At jeg kan få anledning til å invitere forfattere til en scene, at publikum får muligheten til å komme til levende møter med ulike stemmer, er fantastisk. Vi trenger slike møtesteder midt i en tid hvor sosiale medier regjerer samtalen. Dessuten skal vi også være en arena for debatter. Det første jeg gjorde da jeg fikk jobben, var å invitere til en debatt om bevaring av byens gamle teater. Det var nærmest vedtatt og klargjort for rivning til tross for at det var en gruppe som jobbet beinhardt for å stoppe vedtaket. Bygget har på utsiden unike relieffer av kunstneren Henrik Finne. Folk flokket seg til møtet, og engasjementet var stort. Etter den debatten snudde politikerne og bygget ble bevart. Da føler man at man har vært med på å oppfylle bibliotekloven. Det var min tiende dag på jobb.
– Bare på en forsommer intervjuer du alt fra Annemor Sundbø om «Spelsau og samspill» til Åsne Seierstad om hennes sakprosabøker. Du er i styringsgruppen som velger vinner til Sørlandets litteraturpris og lager «Bjørneboe-dagene». Er det et eget poeng for deg å være mangesidig og jobbe bredt i litteraturfeltet?
– Å sitte i styringsgruppen for Sørlandets litteraturpris lå inne som en del av stillingen min. Vervet ble flyttet fra å være biblioteksjefens oppgave til å bli min. Men det er ingen ulempe å å ha en best mulig oversikt over det som rører seg av litteratur i landsdelen.
Jeg lager en svært populær arrangementsrekke, Fredagslunsj, hver uke klokka 11.30. Dit kommer godt over 200 mennesker hver eneste gang. Her er det rom for ulike temaer. Jeg satser på aktualitet og forfattermøter. Jeg kan love at Annemor Sundbøs historiske beretning om Spelsau og samspill var svært engasjerende. Hun fikk dessuten utdelt Kristiansand kommunes kulturpris sammen med Gunvald Opstad under arrangementet. Kultursektoren har også fått med seg at bibliotekets arrangementer er populære og ville bruke det som arena for utdelingen. Også Sørlandets litteraturpris deles ut der.
På Fredagslunsj får jeg besøk av forfatter og Tyskland-ekspert Astrid Sverresdotter Dypvik to dager før valget i Tyskland. 22. september. Det er 100 år siden John F. Kennedy ble født. Derfor kommer Geir Lundestad på besøk for å prate om ham og trekke noen linjer frem mot dagens president. Hvis det er mulig! Han skal kvelden før snakke om boken som kommer i høst om Nobel fredspris 1901 og frem til i dag. Forfattere som Tove Nilsen og Jørn Lier Horst kommer også til Fredadgslunsj i høst.
Jeg håper å favne lokalt, nasjonalt og internasjonalt med arrangementene på biblioteket. Slik sett er det naturlig å ha besøk av Åsne Seierstad, Vigdis Hjorth, Linn Ullmann og Roy Jacobsen for å nevne noen. Robert Wilson kommer på nyåret.
Men jeg har veldig lyst til å snakke om Bjørneboe-dagene. Jeg kan takke ham for familien min. Jeg jobbet på Steinerskolen i Kristiansand noen år. Sammen med en annen lærer arrangerte jeg i to år en egen Bjørneboe-dag. Cato Schiøtz var hovedgjest første år. Fredrik Wandrup det andre. På kvelden hadde vi en egen Bjørneboe-meny på Bølgen & Moi. De andre på Steinerskolen lurte på om jeg ikke kunne ta meg ekstra av Fredrik Wandrup siden jeg også er kulturjournalist. Det gjorde jeg. I dag er vi gift og to vidunderlige barn, Kaja (6) og Jenny (8). Det minste jeg kunne gjøre var å lage Bjørneboe-dagene, en nyvinning i fjor. Arrangeres 12.-14. oktober nå i høst.
Det virker det som om også byens befolkning slutter opp om denne festivalen. Den ble straks omfavnet. Alvorlig talt mener jeg det var på høy tid at vi hedrer byens store forfatter. Jens Bjørneboe er ensbetydende med å være samfunnskritisk, han stod opp mot rettsvesenet, skolesystemet, han favner bredt i litteraturen med romaner, poesi, essays og teaterstykker. Mulighetene er mange. Om kort tid offentliggjøres programmet. Det lever i Bjørneboes ånd.
– Hvis du fikk invitere hvem du ville til biblioteket, hvem ville det være?
– Salman Rushdie.
– Du sier at du har bakgrunn som journalist. Hva er erfaringen din?
– Jeg jobbet i mange år som kulturjournalist i Fædrelandsvennen på frilansbasis. Jeg skrev intervjuer og var anmelder både for teater- og musikkscenen. Innen jazz, klassisk og pop/rock. Samtidig var jeg også teateranmelder for Klassekampen noen år, hvor jeg også gjorde noen forfatterintervjuer. Jeg var fast skribent i kunstmagasinet Faktor-X frem til det dessverre ble nedlagt i 2015. I Dagbladet har jeg noen ganger fått skrevet noen «Ideer», en fast artikkelserie hvor man får boltre seg med god plass. Blant annet et intervju med forfatter Ole Robert Sunde.
– Og så er du altså musiker også!
– Ja, jeg har et par års utdannelse innen musikk. Jeg har deretter jobbet som komponist og kapellmester på en rekke teater- og revyoppsetninger. Som kapellmester er du et vesentlig bindeledd mellom det som skjer på scenen. Du er med å skaper driven i forestillingen. Det synes jeg har vært en god erfaring å ta med seg inn i jobben som formidler på biblioteket. Når jeg intervjuer forfattere på scenen gjelder det å løfte dem frem. Samtidig skal det være en god flyt i samtalen. Og ikke minst skal du slutte på topp. Folk skal føle at de vil høre mer, ikke håpe på at det snart tar slutt.
– Romjulen 2011 intervjuer du FrPs kulturpolitiske talsmann Ib Thomsen om nedleggelse av Norsk kulturråd. Det skinner igjennom at artikkelforfatteren har et engasjement i saken, i måten hun setter FrP-politikeren til veggs og får ham til å konkludere med at han «kanskje må se på kulturprogrammet» som de har foreslått. Var dette noe Dagbladet spurte deg om eller var det ditt engasjement, ut fra at du tenkte at denne saken var viktig å skrive om?
– Opprinnelig var dette et oppdrag jeg hadde fått av kunstmagasinet Faktor-X. Men jeg syntes egentlig at saken var så viktig at jeg henvendte meg til Dagbladet. Det synes tydeligvis Inger Bentzrud også, som hadde ansvaret for Ideer-artiklene den gang.
Det morsomme her er at jeg ikke kommenterer intervjuobjektet. Fremskrittspartiets kulturpolitiske talsmann, Ib Thomsen, får selv frem sin uvitenhet i kultursaker gjennom svarene han gir på spørsmålene mine. Og ender, som du sier, med å måtte revurdere partiets politikk. Han fikk lese gjennom intervjuet på forhånd og hadde ingen innvendinger! Om det er fordi han er modig og står for sine uttalelser eller noe helt annet, kan ikke jeg svare på.
Vinneren av DnFs formidlingspris blir lansert senere i høst, og prisen delt ut i november. Her leser du intervju med John Rullestad fra SILK, som også er nominert, og derfra klikker du deg videre til intervju med Merethe Bratsberg Aae.