Kjære forfattere
Velkommen til medlemsmøte i huset der Forfatterforeningen holder til sammen med Oversetterforeningen, Dramatikerforbundet, Kritikerlaget, og Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere.
Etter at forslag til ny boklov ble lagt fram i august, har mye av høsten blitt viet møter med stortingspolitikere og andre relevante aktører, som Bokhandlerforeningen, Bibliotekforeningen, Forleggerforeningen, alle de andre skribentorganisasjonene, også de som ikke holder hus her.
Bokloven er en av de viktigste lovene for forfatterne, og som dere ser av programmet så er det satt av tid til å gå nærmere inn på forslaget til ny boklov. Jeg vil da si mer om på hvilke områder vi har blitt hørt, og hvilke deler av loven vi mener det er viktig at forfattere engasjerer seg i.
På årsmøtet vårt i år vedtok et samlet årsmøte å be regjeringen innføre en fastprisperiode på to år, og at fastprisperioden må likestille alle titler og formater. Årsmøteuttalelsen var også knytta til Forfatterforeningens erfaringer med hvordan enkelte utgivere senker forfatternes royaltygrunnlag kort tid etter en bokutgivelse. På det samme årsmøtet ble det også redegjort for konflikten med Forleggerforeningen knytta til forståelsen av begrepet «realisasjon» og enkelte forlags utstrakte bruk av royaltynedsettelse. Nå i september landet vi en definisjon av realisasjon med Forleggerforeningen og den gjør det klinkende klart at realisasjon og nedsettelse av royalty er et unntak! Og først og fremstet alternativ til makulering. og forleggere vil neppe tørre å sette ned forfatters royalty med det første. Med en tydelig definisjon forankret i foreningene, er grunnlaget lagt for å begynne arbeidet med å oppdatere Normalkontrakten. Som noen kanskje har lest så har Forleggerforeningen startet forhandlinger med Forfatterforbundet, samtidig som Forfatterforeningen var i samtaler med forleggerne om realisasjon. Dette var vi uvitende om ganske lenge. Dette har styret i DnF reagert sterkt på, og det ble rettet en henvendelse til styret i Forleggerforeningen. Forleggerforeningen har nå beklaget uklar kommunikasjon og en uryddig prosess og er klare på at en Ny normalkontrakt uten den norske Forfatterforening er ingen normalkontrakt. Styret i DnF møter Styret i Forleggerforeningen til uka.
Ellers denne høsten, har vi som vi pleier, også hatt møter med politikere og deltatt på høringer i forbindelse med forslaget til statsbudsjett. Noe av det Forfatterforeningen har vektlagt i våre budsjettinnspill er nettopp det store behovet for stipender, stipender er også på agendaen for drøfting på dette medlemsmøtet, men da de stipendene som er muliggjort av bibliotekvederlaget. Bibliotekvederlaget er et vederlag som står på statsbudsjettet, men størrelsen er ikke påvirket av regjeringens budsjettprioriteringer fra år til år fordi det er forhandlet frem en avtale mellom opphaverorganisasjonene og departementet. I 2019 fikk forhandlingsutvalget til en god vekstmodell, sånn at bibliotekvederlaget ikke påvirkes av kassasjon, altså at ikke bibliotekvederlaget blir mindre når bibliotek kvitter seg med bøker. Denne avtalen ble fornyet i 2022 og gjelder frem til 31. desember 2024. Avtalen innebærer at vederlaget justeres hvert år i samsvar med prisvekst og økningen i verkbestanden. Denne avtalen tilsier at bibliotekvederlaget øker, år for år. Heldigvis.
Til fjorårets frist for å søke stipend, var det 410 skjønnlitterære forfattere som søkte Forfatterforeningens stipendkomite om stipend fra statens kunstnerstipend og bibliotekvederlaget. 320 av disse 410 forfatterne fikk avslag.
Det er flere kvalifiserte søkere enn det er stipend. I Forfatterforeningens budsjettinnspill nå i oktober ba vi regjeringen om en opptrapping av varige stipendhjemler i tråd med budsjettsøknaden fra Utvalget for statens kunstnerstipend. Kunstnerstipend er helt avgjørende for at det blir skrevet frem en variert og mangfoldig litteratur. Kunstnerstipendene bidrar dessuten til å rekruttere forfattere fra ulike sosiale lag, og er helt avgjørende for hvorvidt forfattere tør å forbli i yrket. Forfatterforeningen setter pris på at fjorårets økning i antall stipender blir videreført, men behovet er stort. Det sa vi da også i budsjettinnspillet vårt.
I årets statsbudsjett er arbeidsstipendets størrelse foreslått å øke fra 290 570 kroner til 299 289 kroner per år. Det innebærer en økning på om lag 3 prosent. Dette er en svak vekst gitt at beregnet prisvekst i år ifølge SSB er på 4,7 %. Forfatterforeningen har, sammen med de andre kunstnerorganisasjonene bedt om at stipendene reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten for å sikre en forutsigbar vekst.
Da Forfatterforeningen var i muntlig høring i Familie og kulturkomiteen i forrige uke meldte vi også vår bekymring for Kulturfondets stramme økonomiske rammer og vektla behovet for oppjustering av forfatterbetalingen under innkjøpsordningen. Da innkjøpsordningen ble oppretta i 1965 var nettopp et av måla å sikre forfatterhonorar. Den siste kunstnerøkonomiundersøkelsen, fra 2015, viste at skjønnlitterære forfattere har en medianinntekt på kunstnerisk inntekt på 120 000. Da sier det seg sjøl at Kulturfondets innkjøp og honorar har stor betydning for forfattere. Men fra 2018 til nå, har forfatterbetalingen økt med bare 4000 kroner. Når Kulturfondet år etter år ikke kompenseres for den reelle lønns- og prisveksten og ingen friske midler kommer til, betyr det at det er vanskelig for Kulturrådet å oppjustere forfatterhonorarene når økonomien er så trang at Kulturrådet ser seg nødt til å avkorte forlagsutbetalingene med opptil 22%. Men til tross for at vi er blitt forespeila at det stramme budsjettet gjør det umulig å oppjustere forfatterhonorarene, med mindre statsbudsjettet revideres betraktelig, har vi nå likevel blitt hørt. Kulturrådet forstår hvor viktig forfatterbetalinga er, og til tross for trange budsjettrammene, har Kulturrådet nå vedtatt å prioritere å øke forfatterbetalingen med fem prosent, fra 89 000 til 93500 for forfatter av en prosabok, og fra 80 000 til 84 000 til forfattere av lyrikkutgivelser. Det er bra. For veldig mange forfattere så er det forfatterhonoraret fra Kulturrådets innkjøpsordning som utgjør hovedinntekten for bokutgivelsen. Innkjøpsordningen er laget for å oppnå og opprettholde en bredde i norsk litteratur. For at det skal finnes et skjønnlitterært mangfold, må et mangfold av forfattere gis et økonomisk rom.
Forfattere flest er ikke med på samfunnets øvrige lønnsvekst og ligger langt under lønnsgjennomsnittet. Jeg har aldri opplevd så mange henvendelser fra forfattere som opplever at det er trange økonomiske kår nå. Økte priser på varer og strøm, og manglende sosiale rettigheter gjør forfattere utsatte. Koronapandemien gjorde at flere – også departementsfolka – fikk øya opp for kunstneres manglende sosiale rettigheter som selvstendig næringsdrivende. I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at de skal utrede og forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende. Jeg opplever at det er økt forståelse for at det haster å gjøre noe. Nestleder i Forfatterforeningen, Amalie Kasin Lerstang, er med i Kunstnernettverkets utvalg for trygd og pensjon, og har blant annet vært aktiv i utvalgets innspill til arbeids- og sosialkomiteen, kronikkskriving, og innspill til Kunstnermelding.
Forfatterforeningens primære arbeidsoppgaver er å jobbe for at skjønnlitterære forfattere i Norge skal kunne leve av og utvikle seg i sitt virke, og arbeide for forfatteres ytringsfrihet.
Denne uka ble Forfatterforeningen invitert inn som medarrangør til fakkeltoget for Nobels fredspris. Det fordi Forfatterforeningen har samarbeidet med og bistått Belarusisk forfatterforening aktivt siden 2017, og ikke minst fordi vi ga Forfatterforeningens Ytringsfrihetspris for 2011 til Ales Bjaljatski, en av årets mottakere av Nobels fredspris. I tillegg sto Forfatterforeningen og Helsingforskomiteen i fjor bak en brevaksjon der norske forfattere ble oppfordret til å sende protestbrev til regimet, med bekymring for ikke bare Ales Bjaljatski men også hele ledelsen i menneskerettighetsorganisasjonen Viasna, som da var fengslet. Bjaljatski, grunnleggeren av Viasna, sitter fremdeles fengslet. At årets fredspris går til Bjaljatski er en viktig anerkjennelse av det arbeidet han har gjort, en anerkjennelse av alle belarusere som kjemper for sine rettigheter, Jeg håper mange av Forfatterforeningens medlemmer som er i Oslo og har anledning vil komme og delta under årets fakkeltog for fredsprisen som deles mellom belarusiske Ales Bjaljatski, den russiske organisasjonen Memorial og den ukrainske organisasjonen Senteret for sivile rettigheter.
Seinere i dag vil vi også få en videohilsen fra den belarusiske forfatteren Hanna Komar, som sammen med Dmitri Strotsev mottok Forfatterforeningens Ytringsfrihetspris for 2020.
Årsmøtet i Forfatterforeningen vedtok i mars i år å stille leiligheten i Berlin til disposisjon for forfattere på flukt som følge av krigen. Nevnte Dmitri, kan ikke returnere til Minsk, og har bodd i Forfatterforeningens leilighet siden august og ser nå ut til å få videre opphold i samme by gjennom Pen Berlin. Det er betryggende å vite.
Denne uka møtte Kristin Hauge og jeg fra vårt internasjonale utvalg Maksym Sytnikov som arbeider med menneskerettigheter i Pen Ukraina. Han oppfordra oss til boikott av russisk litteratur og kultur, noe vi ikke kan gjøre, men det neste han oppfordra oss til, kan vi gjøre, å bruke språket vi er i besittelse av til å støtte de krigsutsatte og lese mer ukrainsk litteratur.
Tilslutt: Forfatterforeningen opplever rekordstor pågang i antall søkere, bare nå er det tjue forfattere som venter på å få sin søknad behandlet. Vi er nå 718 medlemmer.
Og nå er det medlemsmøte. Jeg ser frem til innlegg og debatt, og samtalene i møtemellomrommene. Takk for meg. Godt medlemsmøte!